Matproduksjon krever mye areal. Og stadig mer etter hvert som verdens folketall vokser. Et av resultatene er at tropisk regnskog og andre verdifulle biotoper i høyt tempo blir brent ned og omgjort til jordbruksareal. Det er meget alvorlig for klima og biologisk mangfold.
I tillegg har vi i Norge og mange andre land fått det for oss at det er en god idé å påby at en viss andel av drivstoffet vi bruker skal være laget av plantemateriale. I hovedsak har det vært snakk om råvarer som kunne blitt til mat, slik som raps og soyaolje.
Denne satsingen på biodrivstoff har økt behovet for jordbruksareal ytterligere, noe som har medført enda mer ødeleggelse av regnskog. Denne uheldige mekanismen har vært kjent helt siden Norge innførte krav om biodrivstoff i veitrafikken i 2008.
For å forsøke å komme rundt dette problemet, har politikken blitt lagt om. En stadig større andel av biodrivstoffet er nå laget av restprodukter, i første rekke slakteavfall og brukt frityrolje. Dette kalles misvisende for «avansert» biodrivstoff.
I budsjettforliket har SV fått igjennom at det skal innføres omsetningskrav for «avansert» biodrivstoff også i luftfart, innenlands sjøfart og fiske.
Tanken bak «avansert» biodrivstoff er at restprodukter ikke er mat, og at denne typen biodrivstoff tilsynelatende derfor ikke bidrar til ødeleggelse av regnskog som en indirekte effekt.
Dessverre har man heller ikke denne gangen gjort hjemmeleksen. Også «avansert» biodrivstoff fører indirekte til ødeleggelse av regnskog. La meg ta en kortversjon av noen av mekanismene.
Bruken av brukt frityrolje som råstoff for biodrivstoff er allerede så omfattende at vi må utenfor Europa for å finne mer. Utenfor Europa er brukt frityrolje råstoff for fôr til kjæledyr. Når biodrivstoffprodusentene stikker av gårde med den brukte frityroljen, må dyrefôrprodusenter anvende ubrukt matolje i stedet. Følgelig får man samme indirekte effekter som før, med ødeleggelse av regnskog som resultat.
Klassifiseringen av biodrivstoff fra frityrolje som «avansert» inviterer dessuten til svindel og bedrag. På grunn av omsetningskrav i land som Norge, vil prisen på brukt frityrolje bli høyere enn prisen på ubrukt matolje. Da må man være uvanlig naiv for ikke å forstå at en andel av den «brukte» frityroljen som blir råstoff for «avansert» biodiesel i Europa, med stor sannsynlighet er ubrukt matolje.
Når det gjelder slakteavfall, ser vi lignende indirekte effekter, selv om mekanismene her er mer innfløkte. Det er tre ulike kategorier slakteavfall avhengig av risiko for spredning av smittsomme sykdommer. Kategori 3 er slakteavfall med liten smitterisiko, og dette kan derfor brukes både i produksjon av såpe og kosmetiske produkter (oleokjemisk industri) og som fôr for kjæledyr. På grunn av mulig bruk som fôr, er ikke slakteavfall kategori 3 godkjent som råstoff for «avansert» biodrivstoff.
Kategori 1 og 2, som har høyere smitterisiko, er derimot godkjent. Men som følge av den høye prisen på råstoff til «avansert» biodrivstoff, og manglende mulighet for detaljert kontroll, blir slakteavfall av kategori 3 trolig i økende grad kategorisert som kategori 1 eller 2 og kan dermed selges til biodrivstoffprodusenter.
Den oleokjemiske industrien og fôrprodusenter, som tidligere kjøpte dette slakteavfallet, må da finne andre råvarer. I større eller mindre omfang vil dette være matolje.
Slike mekanismer betyr at også «avansert» biodrivstoff, som det konvensjonelle, vil ha negative effekter på biologisk mangfold og klimagassutslipp.
I SV burde man dessuten ta innover seg at deres politikk for biodrivstoff driver de globale matvareprisene i været. Dette skjer i en situasjon der prisøkningene som følge av krigen i Ukraina, allerede truer millioner av mennesker med sult.
Problematikken rammer også «avansert» biodrivstoff. Dette drivstoffet er avansert bare på den måten at de negative virkningene, sosialt og miljømessig, er enda bedre kamuflert enn med biodrivstoff produsert direkte av rapsolje og andre matvarer.
Mekanismene beskrevet her kan fremstå som teoretiske eller abstrakte. Men mange modellstudier viser at de er høyst reelle.
Ja, erkjennelse av disse mekanismene gjør det vanskeligere å finne gode miljøløsninger. Men hjelper det å stikke hodet i sanden?
Utenfor Europa er brukt frityrolje råstoff for fôr til kjæledyr.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.