Under klimatoppmøtet i Glasgow begrunnet India og Kina sin motstand mot utfasing av kull med behovet for økonomisk vekst.
Økonomisk vekst bidrar til en like stor vekst i karbonutslippene, viser vår ferske analyse av 73 land. Noen land har likevel klart å redusere utslipp mens de ble rikere.
Vekst i økonomien er et viktig politisk mål, men veksten er samtidig anklaget for å være årsaken til forurensning og klimaendringer. Tenketanker og næringslivet ivrer derfor for «grønn vekst» gjennom teknologier og i bransjer som har mindre miljøbelastning.
Noen forskere advarer om at grønn vekst er umulig og at det bare er en avledningsstrategi. Et voksende kor av aktivister krever derfor stopp i økonomisk vekst og til og med en krymping av økonomien i rike land.
Finnes det empiriske bevis for at økonomisk vekst øker utslipp? Eller kan vi ha «grønn vekst» slik at karbonutslipp går ned samtidig som vi alle blir rikere?
Mange studier har sett på historiske tall for karbonutslipp og økonomisk aktivitet, målt ved brutto nasjonalprodukt (bnp). Forskeres studier av ulike land og perioder har konkludert ulikt om forholdet mellom bnp og CO2. Mens noe forskning tyder på at økonomisk vekst fører til rask økning i karbonutslipp, har andre studier funnet en beskjeden økning eller til og med en nedgang.
- Hovedregelen: én prosent vekst = én prosent utslippsøkning
Verden henter mesteparten av energien fra fossilt brensel. Siden all økonomisk aktivitet krever energi, er det ikke overraskende at vekst i økonomien fører til økte utslipp av CO2.
Vi har samlet og analysert det største datasettet for karbonutslipp, energisystemer og økonomi i ulike land. Når vi tar hensyn til påvirkningen fra energimiks og økonomisk struktur, finner vi at hver prosent av økonomisk vekst fører til en prosent vekst i nasjonale karbonutslipp.
Krymping av økonomien, eller «motvekst», som aktivister kaller det, fører imidlertid til redusert karbonutslipp.
- Overgang til fornybare energikilder er nøkkelen
Brutto nasjonalprodukt er imidlertid ikke den eneste faktoren som påvirker karbonutslippene. All økonomisk aktivitet krever ikke like mye energi. Alle energikilder inneholder ikke like mye karbon. En økt andel av fornybar energi, økt produktivitet, reduksjon i industriens andel av bnp og økt elektrifisering reduserer karbonutslippene.
Det gjør også varmere vintre.
- Flere land har oppnådd grønn vekst
Spørsmålet om vi kan oppnå utslippsreduksjoner og økonomisk vekst samtidig var lenge omdiskutert. Utviklingen det siste tiåret viser imponerende nok at svaret er «ja».
Danmark, New Zealand og Storbritannia er blant landene som har klart bragden utslippskutt og samtidig økonomisk vekst over perioder på ti til 15 år (enkeltår med utslippskutt, som koronaåret 2020, er selvsagt ikke tilstrekkelig). Utslippskuttene er imidlertid langt fra den størrelsen vi sikter mot nå, syv prosent årlig.
For å nå målet må omstillingen skje raskt, slik at man kan kompensere for det økende presset forårsaket av økonomisk vekst.
Nye, fornybare energikilder må møte økningen i energietterspørselen på grunn av økonomisk vekst, og samtidig må de erstatte noe av kullet eller gassen som driver økonomien i dag. Jo raskere et land utvikler seg, desto vanskeligere er det å oppnå denne balansen.
Ingen fremvoksende økonomier har oppnådd utslippsreduksjoner samtidig med fortsatt rask, økonomisk vekst.
- Aldri før sett noe som det målet vi sikter etter
For å holde oss innenfor Parisavtalen må vi redusere klimagassutslippene med syv prosent per år. Historien gir oss ikke svar på om vi kan redusere utslipp av klimagasser såpass mye samtidig som økonomien fortsetter å vokse.
Vi har aldri sett noe som ligner det målet vi strekker oss etter, ikke et eneste år.
Mange eksperter tviler på at vi er i stand til å omstille økonomien så raskt. Det rekker ikke at veksten skjer i grønne næringer, det er også nødvendig å omstille eller nedlegge «grå» næringer. Studien vår tilsier at alle lands klimapolitikere er for tafatte til å oppnå noe i nærheten av det som er nødvendig.
Et felles krafttak er nødvendig.
- Karbonprising og økte energipriser er veien
Noen økonomiske aktiviteter er viktigere for velferd enn andre. Noen typer produksjon skader miljøet mer enn andre. Enkelte har mye større karbonfotspor enn andre. Det viktige er å gå bort fra forurensende industri og å hente energien fra vind, sol og kjernekraft, og å bruke CO2-håndtering på resten.
Karbonprising og økte energipriser vil føre til en bedre økonomisk utvikling, og vil forhindre at vi bokfører naturødeleggelse som verdiskaping.
Vi har ingen tid å miste.
Hovedregelen: én prosent vekst = én prosent utslippsøkning
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.