Norge vil ikke lykkes med å gjennomføre det grønne skiftet uten et fortsatt aktivt engasjement og bidrag fra finansnæringen og kapitalmarkedet.

Ifølge Bloomberg økte i 2020 investeringene i grønn omstilling, til tross for korona-krisen, med hele ni prosent til rekordhøye 500 milliarder dollar. I Norge ble det i fjor investert cirka ti milliarder kroner bare i vindkraft, i tillegg til milliardinvesteringer i andre grønne satsinger.

Den nye regjeringen kommer til å trappe opp innsatsen ytterligere for å oppfylle Norges ambisiøse klimaforpliktelser. Norges omstilling fra en oljedrevet vekst er krevende, men fullt mulig. Men da må grønn industri og grønne investeringer bli mer lønnsomme og attraktive enn de forurensende.

Inge K. Hansen
Inge K. Hansen

Det vil kreve innovasjon og nytenkning. Og det innebærer en betydelig risiko som det ikke er naturlig at det offentlige bærer alene. Finansbransjen og kapitalmarkedet vil derfor i økende grad spille en nøkkelrolle som pådriver og tilretteleggere for en slik omstilling.

Stadig flere investorer og forvaltere er opptatt av miljø, klima og bærekraft. Ifølge Nina Jensen, daglig leder i Rev Ocean, bidrar pengestrømmene til å gjennomføre endringer i holdninger og handlinger som politikere og «klimaaktivister» ikke har maktet alene.

"Kapitalmarkedet og nye strategier fra industriselskaper bidrar til å løse utfordringer i samspill med myndigheter og klima- og miljøinteresser. Sterke krefter driver utviklingen i riktig retning. Kapitaleiere er opptatt av å investere i morgendagens bedrifter. Og norske bedrifter må få økende fart i arbeidet med å integrere klimarisiko i sin økonomiske beslutningstaking. Det tiltrekker kapital», skrev hun i en kronikk tidligere i år.

Først da finansbransjen og kapitalmarkedet begynte å fatte interesse for det grønne skiftet, begynte det for alvor å bli fart i klimasatsingene. De offentlige virkemidlene gjennom Innovasjon Norge, Enova og Nysnø var ikke tilstrekkelige – og kommer heller ikke til å være det i fremtiden.

Selv om finansbransjen og kapitalmarkedet lever av å ta risiko, kreves det til enhver tid langsiktige og forutsigbare rammevilkår for å være villige til dette.

I tillegg må det offentlige – staten, fylkeskommunene og kommunene – sørge for at styrekompetansen i hel-/deleide offentlige selskaper blir betydelig hevet. Et viktig prinsipp ved selskapsorganiseringen er at selskapets ledende organer skal ha betydelig grad av frihet til å drive virksomheten.

Styrets og administrasjonens oppgave er å planlegge, forvalte og drive virksomheten innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren/ eierne. Men da må både styret og administrasjonen ha kompetanse til dette. Ikke minst har styret her en likeverdig dobbelt funksjon:

I tillegg må det offentlige sørge for at styrekompetansen i hel-/deleide offentlige selskaper blir betydelig hevet.
  1. Føre kontroll med at selskapet drives på en økonomisk forsvarlig måte.
  2. Være en ressurs for administrasjonen.

Det er derfor også et offentlig eieransvar å oppnevne valgkomiteer som sikrer at både styreledere og -medlemmer har kompetanse og erfaring til å kunne være en ressurs for selskapet, samt til å ta nødvendige, innovative og fremtidsrettede beslutninger til selskapets beste.

Styreleders rolle er i denne sammenheng blitt stadig viktigere. Som utgangspunkt bør styrelederen tidligere ha hatt linjeansvar. Vedkommende bør i tillegg være en person som er villig til å stå opp mot eier/ eiere når det er nødvendig for sikre selskapets verdier.

Dette er helt kritisk også for å lykkes med det grønne skiftet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.