Hederlig omtale mangler ikke. «Bru-kasse i aluminium er rimeligere og klimavennlig», sa Vegvesenet i fjor om et av fjordkryssingsprosjektene på E39. Fra havbruksfronten selskapet Ecomerden fortalt Fiskeribladet noe lignende: At aluminium ble valgt som materialbestanddel i ny type laksemerd «fordi materialet ikke ruster, krever lite vedlikehold og veier en tredjedel av hva stål gjør».

Likevel taper aluminium for stål i mange anbudskonkurranser. Det skyldes at mange prosjekteiere kun ser på pris og ikke på livsløpskostnader.

Mohammed M'Hamdi
Mohammed M'Hamdi

«Enøyde» innkjøpere tar ikke hensyn til at aluminiumkonstruksjoner i mange sammenhenger har lavere vugge-til-grav-kostnader enn stål. En egenskap aluminium har fordi materialet er lett å resirkulere og konstruksjonene nesten er vedlikeholdsfrie.

I jakten på lave innkjøpskostnader ser mange også bort fra at aluminium veier mindre – og nå har lavere CO2-fotavtrykk – enn stål. Det lave fotavtrykket er en følge av at aluminium med høye andeler resirkulert materiale kan brukes i konstruksjoner.

EUs kommende klimakrav/-regelverk vil trolig belønne nettopp disse egenskapene ved aluminium.

Geir Ringen
Geir Ringen

Da vil både klimaet og norsk økonomi få nyte godt av at industri og forskning i Norge har pløyd ny mark. Vi har oppnådd resultater som kan åpne nye bruksområder for aluminium: Gjøre materialet til strømleder i undersjøiske kabler. Til bæremateriale i kraftmaster. Til «byggekloss» i kommende havnæringer. Øke innslaget av resirkulert materiale i biler.

Alt dette er bruksområder der aluminium vil gi CO2-kutt takket være sin lave vekt og «sirkulærvennlighet» og samtidig kan tilføre Norge mange nye grønne arbeidsplasser.

De fire nevnte bruksområdene står sentralt i forskningsprosjektet AluGreen som starter opp i disse dager. Med på deltagerlisten er toneangivende bedrifter som Hydro, Benteler og Nexans samt forskningspartnerne Sintef og NTNU.

Her skal vi oppskalere løsninger og lage underlag for nye tekniske standarder.

De fire bruksområdene er ekstra viktige fordi:

  • Sjøkabler i aluminium vil trolig veie bare halvparten av dagens kobberkabler. En overgang til aluminium vil dermed bety at kablene kan legges av skip som er mindre enn dagens og derfor får lavere drivstofforbruk/utslipp enn disse har. Dessuten har kobber blitt en kostnadsdrivende knapphetsvare som nå får kabelprodusenter til å se seg om etter alternativer.
  • Bilindustrien bruker stadig mer aluminium for å redusere vekt og dermed utslipp. I 2025 ventes en gjennomsnittlig europeisk bil å inneholde mer enn 200 kilo aluminium. Dette innebærer utslippskutt som vil bidra betydelig til at EU innfrir sine utslippsmål i transportsektoren. Også bilindustriens nye krav til elbilkomponenter og fabrikantenes vektlegging av sirkulærtankegang åpner store muligheter for norsk aluminiumindustri.
  • Strømnettet må videreutvikles når samfunnet elektrifiseres. Dagens kraftmaster er av stål og betong. Men aluminium anses som et spennende materialvalg for fremtidige master. Lav vekt krever mindre fundamenter og færre helikopterløft ved montasje. I tillegg er vedlikeholdskostnadene minimale. Og byggetiden kort – viktig i et land med kort byggesesong.
  • Våre kommende havnæringer, alt fra sjøbaserte vindparker til oppdrett i havgapet, vil av klimahensyn kreve at konstruksjoner bokstavelig talt er lette å slepe og løfte på plass.

Økt bruk av aluminium i konstruksjoner vil styrke ikke bare klimaregnskapet, men også Norges nasjonalregnskap.

Aluminiumindustrien er moden sammenlignet med andre næringer i det grønne skiftet. Derfor kan aluminium skape store verdier for Norge på relativt kort tid.

Som Europas største aluminiumprodusent, har Norge et godt utgangspunkt for å hevde seg på denne arenaen. Kan vi bearbeide mer av materialet hjemme enn vi gjør nå, som ved å lage profiler, moduler og produktløsninger for nye grønne markeder, kan vi skape store verdier og mange nye arbeidsplasser i Norge.

Et grovt anslag sier at videreforedling av 50.000 tonn aluminium per år her hjemme, vil gi en årlig verdiskaping på tre milliarder kroner. Norge produserer i dag halvannen million tonn råaluminium.

Men uten innkjøpernes vilje til å se forbi anskaffelseskostnader og i stedet bry seg om de samlede livsløpskostnadene, vil ikke aluminiumkonstruksjoner få det gjennombruddet i Norge og resten av Europa som slike installasjoner fortjener.

Aluminiumindustrien er moden sammenlignet med andre næringer i det grønne skiftet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.