Sarepta Energi as fikk i 2010 konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for utbygging av Roan vindkraftverk i et temmelig uberørt naturområde i Åfjord kommune i Trøndelag. Utbyggingen skulle omfatte 110 vindmøller og 73 km veier i selve utbyggingsområdet.

Veibredden inkludert veiskulder og grøft oppgis i konsesjonen til ti meter. Selve naturinngrepet, veier og oppstillingsplasser for vindmøllene, skulle omfatte 851 dekar. Dette tilsvarer 110 fotballbaner av Ullevaal stadion-størrelse, lagt under grus og pukk.

Knut Botten
Knut Botten

En analyse av satellittbilder for Roan vindkraftverk, gjennomført som del av et masterarbeid i geografi på Nord universitet, viste at den reelle bredden på veiene, med fyllinger og skjæringer, var langt bredere enn det var søkt om konsesjon for.

Gjennomsnittsbredden var ikke ti meter, men 42 meter.

Vindkraft er ren energi, men uheldigvis er naturinngrepene store. Vindkraftverkene beslaglegger store naturarealer, de er negative for dyrelivet og visuelt endrer de landskapet fullstendig. Lokalbefolkningen og reindriftsnæringen har flere steder kjempet mot utbygginger uten å klare å stoppe dem.

Ivar Svare Holand
Ivar Svare Holand

Ettersom vindkraft er omstridt, ville det være betryggende å vite at konsesjonene i hvert fall blir gitt med bakgrunn i korrekte opplysninger. Sammenligning mellom konsesjonssøknaden og de reelle inngrepene gjort her, ga imidlertid nedslående resultater:

  • Permanente endringer av arealbruk omfattet 2272 dekar i stedet for 851.
  • Naturinngrepet tilsvarer 318 fotballbaner i stedet for de 110, som det var søkt om.

Undersøkelsen ble gjennomført ved målinger i satellittbilder tatt før utbyggingen, i 2015, og etter utbyggingen, i 2019. Ved å analysere data i det nærinfrarøde området av bildene, er det mulig å identifisere arealer hvor den biologiske produksjonen har opphørt.

Analysen identifiserer altså områdene hvor plantedekket er forsvunnet, fordi det er sprengt bort, eller lagt under grus og pukk.

Fra en konsesjonssøknad blir sendt inn til prosjektet står ferdig utbygd, vil det skje noen endringer. I dette tilfellet ble enkelte områder tatt ut av prosjektet, antallet vindturbiner ble redusert fra 110 til 71, og lengden på veiene i utbyggingsområdet ble redusert til 49,5 km.

Til tross for dette viser billedanalysen at den økte bredden på veiene gjorde at arealinngrepet ble nesten tre ganger så stort som det var gitt tillatelse til.

Kom det da ingen signaler underveis om at inngrepene kom til å bli mer omfattende enn det var gitt tillatelse til?

Jo, NVE godkjente i 2016 en ny formulering i miljø, transport og arbeidsplanen for utbyggingen: I tillegg til tidligere oppgitte veibredde på ti meter «kommer eventuelle skjæringer og fyllinger».

Er denne endringen i planen tilstrekkelig til å firedoble veibredden?

Det største inngrepet fra vindkraftverk i Norge, er de enorme dimensjonene som gjør at store deler av landet endrer karakter fra naturområder til industriområder. Roan vindkraftverk legger for eksempel beslag på et område som er like stort som kommunene Kvitsøy, Utsira, Fedje og Røst til sammen.

Kraftverket er synlig i et område på størrelse med Vestfold.

… arealanalysen antyder at vindkraftutbyggernes prosjekterte arealbruk ikke samsvarer med realitetene

Fordi konsekvensene er så store, bør også utredningene være grundige. Arealanalysen i dette prosjektet viser at når noen tar seg tid til å gå utbyggerens tall etter i sømmene, viser det seg at de ikke er korrekte.

Det vi ønsker å problematisere, er at arealanalysen i dette tilfellet antyder at vindkraftutbyggernes prosjekterte arealbruk ikke samsvarer med realitetene. Resultatene reiser et berettiget spørsmål om utbyggere opererer med riktige tall i konsesjonssøknadene.

Vi mener også at det er grunn til å stille spørsmål ved NVEs arbeid som konsesjonsgiver og konsesjonsoppfølger. Det ser ut som det er behov for sterkere kontrollmekanismer, som gjør at det er samsvar mellom konsesjonssøknad og realitet på bakken.

Er Roan vindkraftverk det eneste vindkraftverket i Norge hvor dette har forekommet, eller er det slik også i andre utbygginger?

Denne studien indikerer at det er behov for mer kunnskap om det er samsvar mellom kart og terreng.

Dersom inngrepene er større enn det søkes om, er dette et problem som må følges opp både av forskere, forvaltningen og politikere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.