Produksjon av olje og gass står for en fjerdedel av utslippene i Norge. Dersom Norge skal nå klimamålene i 2030, må olje- og gassnæringen kutte sine utslipp. Den er på god vei til å nå klimamålene, men det vil bli krevende, viser en statusrapport fra Offshore Norge og våre partnere i Konkraft-samarbeidet.
Elektrifisering med kraft fra land er det viktigste enkelttiltaket for å få ned utslippene på norsk sokkel. Til sammen vil dette kunne redusere Norges totale utslipp i 2030 med rundt ni prosent.
Elektrifisering av sokkelen er et effektivt klimatiltak som gir reelle utslippskutt her hjemme og globalt. Istedenfor å bruke naturgassen til å produsere strøm på plattformene kan den brukes mer effektivt i kraftverk og husholdninger i Europa.
I tillegg vil dette ha en klimaeffekt ved at naturgassen fra Norge erstatter bruk av kull eller import av annen gass med høyere karbonfotavtrykk.
Energieffektiviseringstiltak og redusert fakling spiller også en viktig rolle for å få ned utslippene på norsk sokkel. Det planlegges også noen elektrifiseringsprosjekter med kraft fra havvind i nærheten av olje- og gassplattformene. Sammen med Hywind Tampen vil disse tiltakene ha en begrenset effekt for å nå 50 prosent reduksjon i 2030 ettersom det kun er snakk om et par havvindmøller per prosjekt, sammenlignet med storskala utbygging av havvindparker.
Vi må jobbe sammen for å løse den krevende kraftsituasjonen, samtidig som vi skal nå klimamålene. Konkraft-partnerne var tidlig ute og oppfordret myndighetene til å legge til rette for en ambisiøs havvindsatsing.
Næringen er fornøyd med at et bredt stortingsflertall er tydelig på at det må legges til rette for jevnlige tildelinger av nytt areal for å nå målet om 30 gigawatt (GW) innen 2040. Men vi må ha enda høyere tempo i utviklingen dersom havvind i større grad skal være med å elektrifisere sokkelen og avhjelpe den pressede kraftsituasjonen.
Næringen har tatt signalene knyttet til elektrifisering fra politikerne og har for eksempel igangsatt en studie for å se på muligheten for en flytende havvindpark i Troll-området. Via en forbindelse til land vil en slik havvindpark kunne forsyne det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Oseberg-feltene, men også levere ekstra kraft til bergensregionen, som allerede er i en krevende kraftsituasjon. Nå ligger beslutningen hos politikerne.
Operatørselskapene på norsk sokkel jobber kontinuerlig med å identifisere og iverksette klimatiltak som kan gi utslippskutt. Mange selskaper jobber også aktivt med forskning og utvikling av nye teknologier, som:
- Karbonfangst på installasjonene
- Kompakte kombikraftanlegg
- Bruk av hydrogen eller ammoniakk for kraftgenerering på sokkelen
Disse teknologiene vil trolig ikke bidra med store utslippskutt i 2030, men kan bli helt avgjørende for at Norge og Europa skal nå sine klimamål i 2050.
Skal vi nå målene i klimastrategien, kreves en storstilt omstilling av olje- og gassnæringen i Norge. Det forutsetter konkurransedyktige rammebetingelser som muliggjør et langsiktig perspektiv på investeringer i Norge og et virkemiddelapparat som stimulerer til gjennomføring av effektive klimatiltak.
Å prise CO2-utslipp er nødvendig. Samtidig må myndighetene sørge for at det totale virkemiddelapparatet og rammebetingelsene for øvrig stimulerer til ny aktivitet og fremskynder utviklingen av de klimaløsningene vi trenger.
Det gjør ikke en økt avgift alene. Hvis en økning i CO2-avgiften går inn i et fond etter modell fra NOx-fondet, vil dette kunne bidra til å redusere utslippene raskere og samtidig støtte utviklingen av null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og -lagring, hydrogen og havvind.
Da kan vi også oppfylle våre ambisjoner om å være verdensledende på lavutslippsløsninger, samtidig som vi produserer olje- og gass med stadig lavere CO2-utslipp.
Det vil skape nye arbeidsplasser, og sikre eksisterende.
Hvis en økning i CO2-avgiften går inn i et fond etter modell fra NOx-fondet, vil dette kunne bidra til å redusere utslippene raskere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.