De norske klimagassutslippene falt med 0,8 prosent i fjor. Sammenlignet med 1990 har nedgangen vært 4,6 prosent, mens målsetningen er 55 prosent reduksjon innen 2030. Denne ytterst beskjedne nedgangen skyldes i stor grad at den fossile energibruken i Norge ikke er blitt redusert de siste 30 årene.
Det har tvert imot vært en svak økning; fra 77 terawattimer (TWh, 1 TWh = 1 milliard kWh) i 1990 til 80 TWh i fjor.
Det har også vært en viss vekst i bruken av fornybar energi, som i all hovedsak er elektrisitet, og dermed også i det samlede energiforbruket. Mens det fornybare forbruket var 138 TWh i 2022 var det totale forbruket 218 TWh. Dette er vist i figuren som gir sluttforbruket av energi, slik at forbruket i olje og gassproduksjonen ikke er med.
Miljødirektoratet har nylig gjennomført en beregning hvor de prøver å finne ut hvor mye fornybar energi som trengs for å fjerne 55 prosent av klimagassutslippene. Hvis jeg bruker tallene fra Miljødirektoratet på sluttforbruket av energi, finner jeg at det er nødvendig med omtrent 25 TWh fornybar energi (elektrisitet) for å fjerne noe over halvparten av det fossile sluttforbruket. Fornybar energibruk blir da 163 TWh og fossil energibruk 35 TWh i 2030.
Det samlede sluttforbruket av energi reduseres dermed noe frem til 2030. Grunnen er at elektrisk energi, når den kommer fra vannkraft, er langt mer effektiv enn fossil energi.
I Miljøverndirektoratet sin beregning er det ingen vurdering av hva som faktisk vil skje de kommende årene. Det prøver den siste kortsiktige kraftmarkedsanalysen til NVE som også nylig er blitt publisert, å si noe om. Denne analysen løper kun frem til 2028, men jeg har forlenget den frem til 2030 på en enkel, mekanisk måte for å få en bedre sammenligning med Miljødirektoratet sine tall.
NVE antar at klimamålet for å nå reduksjonen i den fossile energibruken helt klart ikke nås, men mener at det blir økt fornybar etterspørsel som følge av blant annet datasentre og batterifabrikker. Alt i alt vil sluttforbruket av fornybar energi øke til om lag 160 TWh i 2030, mens fossilbruken vil reduseres til 65 TWh. Det samlede sluttforbruket vil derfor øke noe.
Disse beregningene fra Miljødirektoratet og NVE viser flere ting:
- En viktig observasjon er altså at NVE ikke har noen tro på at klimamålet for 2030 nås.
- En annen viktig observasjon er at NVE ser for seg mange nye forbruksbehov som ikke har noe med klimamålet å gjøre. Men det skilles mellom fornybar energi som går til erstatning av fossil energi og hva som går til nye aktiviteter. NVE er derfor helt klar på at bygging av datasentre og batterifabrikker ikke vil redusere de norske klimagassutslippene.
Virkningen vil snarere bli motsatt, som følge av svært store ressursbehov ved bygging og drift av for eksempel batterifabrikker. Dette er ikke noe NVE skriver, men er min forståelse.
Både Miljødirektoratets og NVEs analyser står i motstrid til den lange rekken av konsulentrapporter om energiforbruk og energiutbygging som har kommet de siste årene.
I disse rapportene, betalt av kraftbransjen og andre næringsinteresser, stilles det sjelden spørsmål om på hvilken måte den fossile energibruken skal reduseres for å nå klimamålet. Hovedinnholdet er at produksjonen av strøm må øke raskt for å sikre «det-grønne-skiftet» og en «bærekraftig» utvikling.
Det bakenforliggende motivet fra kraftprodusentene, utbyggere og hele det kraftindustrielle kompleks er ønsket om å produsere mer strøm og dermed ofte ødelegge mer natur, for å tjene mer penger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.