Bildet av naturgass som brobygger mellom fossil- og fornybaralderen, har slått sprekker de siste ukene. Men utslippsfrie atomer i gassen har samtidig tent et håp – for Norges fremtidige statsbudsjetter og Europas utslipp.

Motbøren for gassen startet med meldingen om at EUs investeringsbank, størst i sitt slag i verden, alt fra 2021 slutter å finansiere fossile energiprosjekt. Så kom tall, omtalt på lederplass i DN 5. desember, som viser at gass er hovedårsak til økningen i klodens menneskeskapte CO2-utslipp – for øvrig uten refleksjoner over hva alternativet med kull ville vært.

Disse nyhetene ses av mange som signal om at det etter hvert vil bli vanskelig å selge vår største eksportvare: naturgass. Midt oppe i dette satt jeg selv i et fullpakket auditorium i Brussel og hørte løfterike varsler som druknet hjemme.

Fra podiet leverte EUs nestsjef Frans Timmermans et budskap som betyr at Norge likevel kan tjene penger lenge på energien i gassen – og samtidig bidra til et klimanøytralt Europa. Om vi bare deler gassen i to. Det vil si: går over til å selge kun den ene av dens to bestanddeler – utslippsfritt hydrogen.

Fremstilling av hydrogen fra gass er ikke noe nytt. Slik lager industrien hydrogen til gjødselproduksjon og til svovelrensing i oljeraffinerier.

Men også grønn strøm og varme kan skapes med hydrogen. Slik kan disse molekylene, som består av naturens minste atomer, få et kjempemarked. For ifølge visepresident Timmermans ser EU rent hydrogen som en av bærebjelkene i sitt kommende energisystem.

Om hydrogen fra gass skal gi ren energi, må vi ta hånd om gassens andre del. I klartekst: fange og returnere CO2 til dype geologiske lag. Nærmere bestemt den CO2'en som dannes når gassens del nummer to, karbonatomer, rives løs fra hydrogenet i naturgass.

CO2 fra en hydrogenfabrikk lar seg fange som et ekstra ledd i rensingen naturgass gjennomgår før den selges. Rent hydrogen fra gass blir derfor rimeligere enn mange tror.

Hydrogen har krefter nok til at stoffet løftet Nasas romferger. Og så klimavennlig er dette brenselet, at eksosen kun er vann.

I fremtidens Europa kan hydrogen bli brukt til mye: Som å lage strøm i små og store kraftverk, drive elektriske vogntog, lokomotiv og skip, og gi varme til bygninger. Samt gjøre industriprosesser grønnere, eksempelvis stålproduksjon.

Fra Norge er det ikke så lett å skjønne hvorfor EU brenner for hydrogen. Selv tilbringer jeg halve yrkeslivet i Brussel. Derfra ser verden annerledes ut. Blant annet er det færre høyspentledninger å se enn hjemme.

Norge er nemlig et av verdens mest elektrifiserte land.

Les mer om hydrogen fra naturgass i dette innlegget: Grønn gasskraft til havs lønnsom? dn+

Men på Kontinentet og De britiske øyer fraktes store energimengder i rør – nå fylt med naturgass. Normalt er også hydrogen en gass. Det er en av grunnene til at EU-nestsjefen vil ha hydrogen inn i energiforsyningen. Som han sa fra podiet: «Om det er én felles infrastruktur Europa har, så er det gassrør.»

Hydrogen fremstilles på to måter. Alt for 200 år siden klarte pionerer å spalte vann med elektrisitet – til hydrogen og oksygen. Prosessen kalles vannelektrolyse. Den passer godt til å lagre uforutsigbar tilgang på sol- og vindkraft, i situasjoner der batterier ikke har nok kapasitet eller når energi skal lagres lenge.

I fremtiden vil hydrogen i overveiende grad bli laget med fornybar kraft og elektrolyse. Men fortsatt kommer mindre enn hver tredje kilowattime strøm i Europa fra fornybare kilder. Så om EU raskt skal få nok rent hydrogen til energisystemet sitt, trengs også gassbasert hydrogen.

I Norge må vi før eller senere avgjøre hva vi skal gjøre med vår petroleumsproduksjon. Hvorfor ikke lage hydrogen på sokkelen alt nå, med retur av CO2 til geologiske lag under plattformene? Flere av dem står jo rett over lagringssteder.

Les også dette innlegget: Fossil hjelp til grønt skifte dn+

Noen uløste oppgaver gjenstår. Litt hydrogen kan blandes inn i naturgassen vi eksporterer i dag. Men skal vi sende større mengder, må vi videreutvikle rørene som går til Europa, og ta i bruk skip for hydrogenfrakt.

Uten rent hydrogen fra gass blir det vanskelig å nå EUs klimamål. Det er en av grunnene til at Norges fullskalaprosjekt for CO2-håndtering trengs. Dette er startskuddet som må til for at fangst og retur av CO2 – og storstilt hydrogenproduksjon for Europa – skal komme i gang.

Griper vi denne sjansen, kan vi bidra til at Europa legger om til hydrogenbruk som gradvis baseres mer på fornybare kilder. Samtidig kan vi sikre Norge gassinntekter også videre – og forhindre skvisen som norske velferdsbudsjett ellers kan havne i når Europa en dag stenger naturgasskranene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.