Koronaen utsatte grønne investeringer for en finansiell stresstest. I Norge står grønne investeringer nå fremfor en politisk stresstest: Stortingsvalget 2021.

Anne Therese Gullberg
Anne Therese Gullberg

Nesten en tredjedel av grønne investeringer finner vi i fornybar energi. Selv om andelen fornybar energi i den totale globale energimiksen fremdeles er moderat, utgjorde investeringene i fornybar energi tre fjerdedeler av de totale energiinvesteringene i 2019.

Likevel er det langt fra nok. Det internasjonale byrået for fornybar energi anslår at investeringene i fornybar energi må gå fra 330 milliarder dollar til 750 milliarder dollar årlig innen 2030, hvis vi skal nå Paris-målene. Da må det mobiliseres privat kapital.

Så kom pandemien. Usikkerheten var total. Investeringer i fornybar energi ble hardt rammet.

Vi vet at investeringene ofte går ned i tider med økonomisk krise, og at investeringer i ny og ofte umoden teknologi blir spesielt sårbare. Ifølge Bloomberg New Energy Finance gikk investeringene i fornybar energi ned med 34 prosent i første halvdel av 2020, sammenlignet med samme periode i 2019.

Samtidig har pandemien økt investorenes interesse for mer bærekraftige investeringer. Allerede tidlig i pandemien ble det klart at oppmerksomheten om verdikjeder ville øke. Krisen viser sårbarheten i dagens globale forsyningskjeder, med lange forsyningskjeder og produksjon langt borte.

Oppmerksomhet mot risikostyring og verdikjeder er dessuten helt i kjernen av systematisk arbeid med bærekraft i næringslivet. Pandemien illustrerer også hvordan fremtidige klimakriser kan utspille seg. Pandemien har gjort en utenkelig krise tenkelig.

Korona satte ikke en stopper for bærekraftige investeringer, slik mange fryktet i mars. Bærekraftige investeringer har vist seg mer motstandsdyktige enn konvensjonelle investeringer i et urolig marked, og grønne investeringer ser ut til å bestå den finansielle stresstesten.

Nå er imidlertid er ny stresstest under oppseiling. Stortingsvalget 2021 vil i stor grad avgjøre om Norge kan nå sitt klimamål i 2030. Men valget er i praksis også en politisk stresstest for grønne investeringer i Norge. Istedenfor å legge til rette for grønne investeringer, er flere partier i ferd med å snarere stramme inn.

De siste årene har vi sett økende motstand mot viktige klimatiltak som fornybar energi, elbilpolitikk, elektrifisering av sokkelen og karbonfangst og -lagring. Når prosjektene går fra å være «nye og grønne», til å bli lønnsomme investeringer, da synker oppslutningen blant velgerne.

Nå er det vesentlig at politikerne ikke lar seg presse. For skal vi utelukkende legge rette for tiltak og investeringer som har oppslutning fra et flertall av velgerne, viser CICEROs klimaundersøkelse at vi blir sittende igjen med et veldig lite knippe tiltak.

Fra valgundersøkelsene vet vi at 66 prosent av norske velgere er opptatt av klima og/eller miljø. De resterende 34 prosent av velgerne er først og fremst er opptatt av økonomisk vekst.

Men norske miljøvelgere er splittet i tre ulike grupper. 36 prosent av norsk velgere er opptatt av både klima og miljø. 16 prosent er opptatt av miljø, men ikke klima. 14 prosent er opptatt av klima, men ikke miljø.

Nå ser vi at skillet mellom klima- og miljøvelgere er i ferd med å få stor betydning når politikerne skal utforme fremtidens klimapolitikk. For selv om to tredjedeler av norske velgerne er opptatt av klima og/eller miljø, vil de ikke nødvendigvis samles om de samme klimaløsningene.

Norske politikere har i mange år satset på klimatiltak som krever store investeringer, men som ikke har vært like kostbare politisk. Klimaforlik og budsjettavtaler er blitt løst gjennom å gi penger til regnskog, jernbane og forskning.

Nå rykker 2030 stadig nærmere, samtidig som budsjettene blir stadig strammere. Det betyr at tiden for politisk lite kostbare klimaløsninger er i ferd med å renne ut, og at det blir enda viktigere å mobilisere privat kapital til grønne investeringer.

Grønne investeringer besto den finansielle stresstesten i koronaåret 2020. Nå er det opp til norske politikere å legge til rette for grønne investeringer i Norge også i årene som kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.