Nå som FNs klimatoppmøte begynner, er det naturlig å vende blikket mot verdens største utslippsland. Hva bestemmer kinesisk klimapolitikk, og hvilke konsekvenser kan det ha for møtet i Glasgow?
Den gode nyheten er at det er stor politisk vilje til å redusere Kinas klimagassutslipp. Kina har satt utslippstopp før 2030 og mål om karbonnøytralitet innen 2060, og det nasjonale kvotemarkedet startet med handel i juli i år.
Kina er sårbart for klimaendringer, noe sommerens store ødeleggende flommer viser. Klimatilpasning er mer og mer kommet på agendaen. Kina var nylig vertsland for partsmøtet om biologisk mangfold, hvor dette temaet ble koblet til klimaet og naturbaserte løsninger.
Det er viktig for Kina å holde det de lover, så vi kan vente at de leverer på målene de har satt seg.
Kull utgjør cirka 57 prosent av energimiksen
Den dårlige nyheten er at lander holder stø kurs mot utslippstoppen, og at målet om karbonnøytralitet utfordres av flere tunge hensyn.
- Energisituasjonen: I høst har det vært en helt spesiell energisituasjon i Kina. Mens vi her i Norge gremmes over høye strømpriser, har det i store deler av Kina vært rasjonering på strøm. Det er den største energikrisen Kina har hatt på mange år.
Energimangelen har gjort at industrien, men også vanlige husholdninger, har fått kuttet strømmen i perioder.
Det diskuteres heftig i Kina om årsakene, blant annet høy pris på kull samtidig som kraftprisene reguleres av myndighetene, ikke har økt. Det har ført til at kraftselskapene produserer mindre strøm for å unngå tap.
Noen skylder på overgangen fra kull til fornybar energi. Kull utgjør cirka 57 prosent av energimiksen, men at andelen skal ned, er politisk bestemt. Andre mener politiske beslutninger om å redusere kullproduksjon og -forbruk de senere årene, kombinert med økonomisk oppgang etter koronapandemien, er årsaker til kullmangelen.
Kullobbyen skylder på målene om karbonnøytralitet og fremmer kull som kilde til energisikkerhet.
Dette viser at selv for landet som er verdensledende på installert vindkraft og solcellepaneler, er overgangen til fornybar energi ingen enkel sak.
- Organisering av klimapolitikken: Selv i Kina, der mange antar at sentralmyndighetene kan styre som de vil, er det ikke plankekjøring å koordinere politikken.
Kinas organisering av klimapolitikken har vært annerledes enn i mange vestlige land. Frem til 2018 var klima plassert hos Kommisjonen for utvikling og reformer (National Development and Reform Commission, NDRC). I en periode ble klimaporteføljen overført til Økologi- og miljødepartementet, men nå er mye av ansvaret for klimagassutslipp tilbake hos NDRC.
Byråkratisk flytting kan ha bidratt til å forsinke utviklingen av karbonmarkedet og annet klimaarbeid.
Vi ser også interessekonflikter der noen lokale myndigheter ikke prioriterer klima like høyt som Beijing gjør. Det gjelder særlig kullprovinser, som bekymrer seg for sysselsettingen. For å bøte på byråkratisk sprik og lokale motinteresser ble en ny karbonledergruppe etablert i mai i år, ledet av visestatsministeren med lang fartstid på klima. Og de siste månedene er flere nye energi- og klimadirektiver kommet fra øverste, politisk hold.
Det er bra med samlende tiltak, men vi kan nok også i årene fremover regne med at ulike lokale interesser vil forsinke iverksettelsen av klimapolitikk som er bestemt sentralt.
- Hvordan vil dette påvirke klimatoppmøtet i Glasgow?
De internasjonale klimaforhandlingene har vært viktige for Kina siden oppstarten på 1990-tallet, både for å gi landet kunnskap om klimaendringer og som en arena for samarbeid. Årets møte vil være avgjørende for å gjenoppta den internasjonale innsatsen, etter fjorårets pause. Men resultatene av klimamøtet avhenger selvsagt ikke bare av Kina.
Energi og klima står høyt på den kinesiske dagsordenen. Ifølge Kinas sjefforhandler vil Kina komme med oppdaterte klimaplaner «i nær fremtid», antagelig før klimatoppmøtet. Uansett hvordan møtet i Glasgow går, er det klart at Kinas myndigheter ønsker å nå utslippstoppen så raskt som mulig, og fortsetter innsatsen på hjemmebane.
Samtidig er veien mot karbonnøytralitet upløyd mark, og det betyr nok at nedstigningen fra utslippstoppen vil by på utfordringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.