Dagens Næringslivs kommentator Anne Rokkan trekker i en kommentar parallellen mellom Miljøverndepartementet slik det portretteres i «Makta», og det Klima- og miljødepartementet jeg leder i dag («Miljøverndepartementet er symbolsk, Gro!», 8. november).
Rokkan konkluderer vel langt på vei med at departementet har vært og er symbolsk.
At det har vært slik lenge, har hun nok helt rett i. Erna Solbergs regjering la frem én klimaplan i løpet av åtte år. Det holder ikke når vi vet at vi trenger et taktskifte i politikken for å løse klima- og naturkrisen.
Det taktskiftet leverer regjeringen på. Vi har allerede lagt frem to klimaplaner, eller såkalte «grønne bøker». Vi vil fortsette å videreutvikle klimapolitikken og presentere denne i oppdaterte planer for Stortinget hvert eneste år.
Grønn bok er en årlig gjennomgang av hvor utslippene er på vei, og en sammenstilling av hvilke tiltak vi gjennomfører og planlegger for å nå våre klimaforpliktelser.
Klima- og miljødepartementet har det sektorovergripende ansvaret for klimapolitikken. Den rollen innebærer å skape helhet, sikre koordinering, herunder arbeidet med å telle tonn, og kutte utslipp på tvers av alle departementene.
I årets Grønn bok forsterker og utvider vi virkemidlene som er anslått å tilsvare utslippsreduksjoner på 6,4 millioner tonn CO2 i perioden frem mot 2030. Det handler om å gjøre det dyrere å slippe ut, øke innblanding av biodrivstoff og varsle forbud mot fossil fyring i deler av industrien. For å nevne noe.
Vi viser også for første gang hvordan Norge skal kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 50 prosent frem mot 2030. Med andre ord: Vi har en plan. Og så lenge vi gjennomfører disse tiltakene frem mot 2030, så anslår vi at vi når målet for de ikke-kvotepliktige utslippene.
I en mer utrygg og usikker verden synes jeg faktisk vi trenger litt optimisme og fargerike sokker. Men det betyr på ingen måte at vi er i mål. Grønn bok skal videreutvikles, forbedres og forsterkes. Vi skal telle tonn mer presist, utvide verktøykassen og ikke minst jobbe for også å nå omstillingsmålet om å kutte 55 prosent av våre samlede utslipp.
Regjeringen skal også legge frem en klimamelding om perioden frem mot 2035 og hvordan vi skal omstille oss til å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Klimaloven sier vi skal vise hvordan vi skal oppfylle klimamålet for 2050 også. Til nå er 2050-delen lite utbygd.
Gjennom handlingsplanen for oppfølgingen av naturavtalen, og etableringen av for eksempel naturregnskap, skal vi sikre en systematikk og ramme også rundt forvaltningen av naturen vår.
Det har skjedd for lite for lenge i norsk klima- og miljøpolitikk. At vi kuttet våre utslipp med 0,8 prosent i fjor er et tydelig tegn på det.
Veien mot å bli et lavutslippssamfunn i 2050 blir ikke enkel. Den kommer til å kreve at vi endrer måten vi lever og planlegger samfunnet. Men det går an å nå våre forpliktelser på en måte som ivaretar helhet og andre store samfunnsoppgaver. Grønn bok viser allerede hvordan vi kan få til det.
Jeg vet ikke om det er helt sant at Reiulf Steen skrev i utkast til partiprogram at de «Kanskje, kanskje ikke skal prøve å finne ut av ting». Men 50 år senere har vi ganske sikkert funnet ut av mye.
Og nå er klima og natur i ferd med å bli rammen rundt all politikk.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.