Gjennom klimasamarbeidet med EU har Norge et mål om å kutt på 40 prosent innen 2030 i utslipp som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, sammenlignet med 2005. Dette er sektorer som transport, landbruk og avfall.

EUs rammeverk setter årlige utslippsmål for perioden fra 2021 til 2030, med sanksjoner for land som havner for langt unna sine årlige utslippsmål.

For Norge og noen andre land vil det være mulig å bruke kvoter fra EUs kvotesystem for å innfri utslippsmålene. Norges har adgang til å bruke knapt seks millioner kvoter over perioden 2021–2030. Det tilsvarer rundt halvparten av de ekstra kuttene, altså det som må komme i tillegg til dagens politikk, som ifølge regjeringens anslag trengs for å innfri Norges forpliktelse.

De landene som vil bruke denne muligheten, må gi beskjed til Europakommisjonen innen utgangen av 2019.

Hovedargumentet for å konvertere kvoter fra EUs kvotesystem er at det vil redusere faren for å havne i en situasjon der Norges utslippsforpliktelse brytes. Og regjeringen kan selvsagt velge å ha EU-kvotene kun som en sikkerhetsventil, som bare skal brukes hvis de nasjonale tiltakene ikke gir like store kutt som forventet.

Les også denne kommentaren: Jo, Norge når klimamålet i 2030 dn+

Hvis den nasjonale politikken virker, kan kvotene slettes.

Men en slik sikkerhetsbuffer er allerede på plass. I Granavolden-plattformen har regjeringen satt et mål om å kutte Norges ikke-kvotepliktige utslipp med minst 45 prosent innen 2030. Regjeringens mål er at reduksjonen skal skje gjennom innenlandske tiltak. Fleksibiliteten i EUs rammeverk skal bare benyttes hvis det blir «strengt nødvendig».

Ved å sette et nasjonalt mål om å kutte utslippene med minst 45 prosent innen 2030, mens EU-forpliktelsen er et kutt på 40 prosent, har regjeringen lagt inn en sikkerhetsmargin i tilfelle den nasjonale politikken ikke leverer som forventet.

Sverige er i en tilsvarende situasjon som Norge. Det svenske målet innenfor EUs rammeverk er også at de ikke-kvotepliktige utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Samtidig har Sverige et nasjonalt mål som innebærer at disse utslippene skal kuttes med minst 50 prosent.

Sverige har derfor konkludert med at det ikke skal benytte muligheten til sikre seg kvoter fra EUs kvotesystem. Sverige har jo, som Norge, allerede en sikkerhetsbuffer mellom EU-forpliktelsen og sitt nasjonale mål.

Det viktigste argumentet mot å sikre EU-kvoter allerede i 2019 er imidlertid at en slik sikkerhetsventil kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre nasjonale klimatiltak.

Over tid er klimapolitikk summen av politiske valg i en rekke saker. Det gjelder alt fra avgifter og reguleringer til prioriteringer i nærings- og forskningspolitikken. I dagens regjering har Venstre tidvis kjempet en heroisk klimakamp. Men kompromissene ligger som regel en plass mellom posisjonene til Venstre og Frp. Altså ikke så langt unna status quo.

I kommende regjeringer vil forhandlingsposisjonen til de mest ambisiøse miljøpartiene bli svekket med EU-kvoter «i banken», selv om intensjonen er at aldri skal brukes. Det vil alltid komme tøffe valg hvor næringsinteresser, folkelig motstand eller budsjettbalansen kan stoppe klimatiltak. Da kan EU-kvotene gi en velkommen nødutgang som gjør at de politisk vanskelige valgene kan utsettes.

Det argumentet forsterkes ved at ambisjonen for 2050 er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, hvor utslippene reduseres med 90–95 prosent. Dermed haster det med å komme i gang med en gjennomgripende grønn omstilling av samfunnet. Marsjordren for næringsliv, teknologimiljø og forbrukere må være så tydelig som mulig. Hvis regjeringen velger å hente EU-kvoter som sikkerhetsventil for klimapolitikken de neste ti årene, vil denne marsjordren svekkes.

Det samme vil forhandlingsposisjonen til de aktørene i politikk, næringsliv og forvaltning som vil mest i klimapolitikken. Regjeringens valg i denne saken blir en første test av ambisjonen om å innfri 2030-målet gjennom nasjonale tiltak, og kun bruke fleksibiliteten i EUs rammeverk dersom det er «strengt nødvendig».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.