For første gang i historien er klimaet og havmiljøet i endring på grunn av oss mennesker. Foran øynene på oss forsvinner nå isen i polområdet, og vi registrerer store forandringer i økosystemene.

De siste 40 årene har Arktis mistet 10.000 tonn med havis hvert eneste sekund. Svalbard har kommet ut av isen og vært varmere enn gjennomsnittet hundre måneder på rad. Enda større oppvarming er det i det nordlige Barentshavet, der stadig nye områder blir isfrie. Vi kan nå se konturene av et «vippepunkt»: en rask og irreversibel endring i klimaet.

Samtidig som Arktis er blitt varmere, har det paradoksalt nok vært flere kalde vintre over deler av Nord-Amerika, Europa og Asia. En mulig forklaring er at et varmere Arktis svekker de store værsystemene, og gir langvarige perioder med kulde eller tørke. Det er mye her vi fortsatt ikke vet, men at ekstremvær koster, har også vi i nord fått merke de siste årene. Blant annet har det vært nødvendig å kompensere norske bønder for store tap. Hva om vi må ta tilsvarende regninger for klimatap i fiskeriene?

La oss ta torsken som et eksempel. Torsken lever det meste av livet sitt i det grunne Barentshavet, som altså varmes hurtigere opp enn noe annet sted på kloden. Klimaendringen gjør at torsken (og andre varmekjære arter) flytter seg nordover, fire ganger raskere enn det som er predikert. Men fremdeles gyter torsken i Lofoten-området. Her finnes de unike matforekomstene fiskeyngelen trenger – nemlig enorme mengder av det livgivende dyreplanktonet raudåte.

Rundt 60 prosent av fisken som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet har vært innom denne «hot spoten» i løpet av sine første levemåneder. Vel halvparten av Norges årlige fiskeriinntekter på litt over 20 milliarder kroner (førstehåndsverdi i fjor) er avhengige av at alt klaffer i det tidsvinduet egg og larver passerer Lofoten. Men også planktonet påvirkes av temperaturen, som kan rokke ved den naturlige syklusen. Omfattende klimaendringer øker sjansen for at det blir utakt mellom torskens gyting og tilgjengeligheten av riktig føde.

Men torsken trenger ikke bare god timing i Lofoten. Avstanden til oppvekstområdene i Barentshavet, der torsken vokser videre til gytemoden alder, har også betydning. Torsken er avhengig av arter som lever langs iskanten. Det er uklart hva som vil skje med torsken når iskanten forsvinner ut av Barentshavet.

Torskebestanden er avhengig av et jevnt påfyll av solide årsklasser – det er helt avgjørende for en bestand i god forfatning. Ubalanse i økosystemet kan rokke ved det finstemte samspillet som sikrer god rekruttering og en «trygg» oppvekst med nok og rikelig mat. I neste omgang slår det ut for fiskeriene.

Havforskningsinstituttet har startet klimarisikovurderinger av 104 fiskebestander i norske farvann. Av de rundt 50 økonomisk viktige bestandene som vi overvåker nøye, er rundt 30 sårbare for klimaendringer. Bjerknessenteret utvikler nå klimamodeller som kan varsle havklimaet flere år i forveien. Sammen med økt kunnskap om hvordan et varmere klima påvirker de ulike artene i Barentshavet, vil modellene kunne bidra til bestandsvarsler og best mulig forvaltning av våre marine ressurser.

Selv om vi ikke med sikkerhet vet hva et isfritt Arktis vil bety for oss, vet vi nok til å si at nå må vi som samfunn handle. Forskningen vår viser at klimaet endres raskt, og at klimaeffektene vil ha store samfunnsmessige konsekvenser for Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.