Verden er mest sannsynlig på vei mot en oppvarming på rundt tre grader celsius i 2100, med de tiltakene som er på plass i dag. Det er ille nok, men fortsatt et stykke fra hva som er verst tenkelig. Min forskerkollega Zeke Hausfather og jeg mener beslutninger bør baseres på hva som er sannsynlig, ikke på hva som er det verst tenkelige utfallet.

For å gjøre antagelser om fremtidens klima utvikler klimaforskere forskjellige utslippsbaner. Noen baner representerer en fremtid med lave utslipp, andre en fremtid med høye utslipp.

Høyutslippsscenarioet, kalt RCP8.5, gir en global oppvarming på rundt fem grader celsius i 2100. Dette scenarioet refereres ofte til som «business as usual» og brukes av flere til å understreke muligheten for ekstreme klimaendringer. I en kommentarartikkel i Nature 30. januar argumenterer imidlertid vi for at hvis vi fortsetter som i dag, havner vi på tre grader og ikke fem grader.

Høyutslippsscenarioet er med andre ord ikke representativt for hvor vi faktisk er på vei, noe scenarioer bør gjøre hvis de skal være nyttige for beslutningstagere innen politikk, industri og samfunn.

Høy- og lavutslippsscenarioer kan brukes til å forstå ulike former for risiko, men de mest sannsynlige scenarioene vil være nyttige for å forstå utfordringer og muligheter relatert til klimapolitikk.

Les også Kjetil B. Alstadheims kommentar: Nåtidsskjevhetens uutholdelige letthet dn+

For omtrent ti år siden ble fire standardiserte scenarioer, de såkalte RCP-scenarioene, utviklet for å gjøre det enklere å sammenligne utfallet av fremtidige klimaendringer:

  • I den ene enden beskriver RCP8.5 en verden som er avhengig av fossile brensler og uten klimatiltak. Dette fører til en global oppvarming på fem grader.
  • I den andre enden beskriver RCP2.6 en verden der klimagassutslippene reduseres nok til at den globale oppvarmingen holdes godt under to grader.
  • De to siste scenarioene, RCP4.5 og RCP6.0, ligger imellom disse.

Høyutslippsscenarioet RCP8.5 er et avvik blant hundrevis av scenarioer, valgt for å undersøke en verden uten klimatiltak. Dette scenarioet forutsetter en svært høy utvinning av fossile brensler, med en vekst i kull på 500 prosent. Forskere har siden kommet frem til at det er lite sannsynlig at så store mengder kull kan utvinnes.

Verden som RCP8.5 beskriver, finnes med andre ord ikke.

Hva vi har, er en verden som gjennomfører klimatiltak, hvor kullforbruket kan ha nådd toppen, veksten i sol- og vindenergi og elektriske kjøretøy er uten sidestykke og det offentlige presset for å få på plass klimatiltak øker.

Glen Peters
Glen Peters

Selv om dette så langt ikke har ført til at globale utslipp er på vei ned, så tilsier den grunnleggende dynamikken i energisystemet nå at vi likevel er på vei et annet sted enn det «worst case»-scenarioene tilsier. Hvis landene fortsetter å øke ambisjonene, slik de er ment å gjøre under årets avgjørende klimamøte i Glasgow, så vil temperaturøkningen kunne begrenses til tre grader og til og med to grader.

Derfor burde klimaforskere legge mer vekt på scenarioer som viser hvor vi mest sannsynlig er på vei. Mange av scenarioene som trengs for å følge vår anbefaling eksisterer allerede. Disse kan innføres i FNs klimapanels neste hovedrapport i 2021 og 2022.

I tillegg foreslår vi at klimaforskningen fremover utvikler scenarioer som bedre representerer sannsynligheten for ulike utslippsbaner, for å kunne bistå beslutningstagere, industri, og samfunn med risikoberegninger og holdbare klimatiltak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.