Til tross for Norges selvbilde som en pionér innenfor klima og miljøvern, står vi overfor en utfordring av en størrelse vi knapt har sett før. Espen Barth Eide (Ap) og regjeringen lovet i fjor at Norge innen 2030 skal redusere våre klimautslipp 55 prosent sammenlignet med 1990-nivåene. Det er vanskelig å se at han forsto omfanget av det han lovet: En reduksjon fra 51,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 1990 til 23 millioner tonn om syv år. Norge har på de 32 årene samlet redusert utslippene med bare 2,5 millioner tonn.
Til tross for økte reduksjoner de siste årene er vi ikke i nærheten av nødvendig tempo i omstillingen. Frem til 2030 må vi klare reduksjoner på fire millioner tonn hvert år.
Norge bruker fremdeles betydelig mer fossil energi enn fornybar elektrisk kraft. Selv om vi får til en omfattende energiøkonomisering, trenger vi store mengder ny fornybar kraft for å erstatte fossil energi med fornybar energi.
Energikommisjonen, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, kartla i rapporten «Mer av alt – raskere» Norges energibehov og foreslo tiltak for å sikre overskudd av fornybar kraft, i takt med endringer i energimarkedet og forbruket. Rapporten konkluderer med at Norge må øke produksjonen av kraft med 40 terawattimer frem mot 2030 for å nå klimamålsetningene. Dette tilsvarer en 25 prosent økning i Norges kraftproduksjon de kommende syv årene.
For å nå dette målet konkluderer Energikommisjonen med at en må gjøre mer av alt. Energieffektivisering ligger som en forutsetning. I tillegg må vannkraftverkene moderniseres, det må bygges vindturbiner til havs og på land, og det må foreligge en massiv satsing på solenergi
Historisk sett er Sira-Kvina en av Norges største kraftutbygginger. Det tok 25 år å fullføre denne utbyggingen av syv kraftverk som samlet produserer 6,3 terawattimer elektrisk kraft. Nå må vi i Norge klare å øke kraftproduksjonen tilsvarende hele Sira-Kvina hvert år frem til 2030. Hvert år.
Energikommisjonen er tydelig i sin rapport: «Det synes å være enighet om at det ikke er mulig å nå vedtatte klimamål med eksisterende virkemidler».
Det er liten vilje til å bygge ut vindturbiner til lands, av hensyn til naturvern og estetikk. Noen vil hevde at flytende havvind er løsningen, og at Norge kan bli ledende på dette. Flytende havvind koster likevel i dag over 1,50 kroner per kWh. Prisen på strøm fra havvind må betydelig ned om det skal hjelpe i omstillingen, og det vil ta mange år før kraften er tilgjengelig for forbruk.
For å nå klimamålene må en ha delmål som sannsynliggjør at vi når totalmålet på 23 millioner tonn CO₂-ekvivalenter om syv år. Det er ikke lenger tilstrekkelig å øke måloppnåelsen frem i tid. Norge må bygge solparker, vindturbiner til lands og gjennomføre omfattende modernisering av vannkraften nå.
Pareto Securities har i sine analyser anslått at vi trenger investeringer på mer enn 400 milliarder kroner i ny fornybar kraft og infrastruktur frem til 2030. I tillegg må det investeres i løsninger som reduserer CO₂-utslippene.
Skal vi få dette til krever det politisk mot og klar ledelse. Og våre politikere må ha mandat fra oss innbyggere for å gjennomføre nødvendig omstilling. Det haster.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
