Gunnhild Stordalen og Geir Olsen mener at Arendalsuka er nasjonalistisk og at det som foregår i verden ikke er å finne på programmet. De skriver i et innlegg i DN 12. august at det kan virke som Arendalsuka ønsker å be resten av verden «dra til helvete». Vi vil anbefale Stordalen og Olsen å lese programmet bedre.
Kronikken baserer seg på feilaktige premisser, og en veldig enkel lesning av tema, programmet og klimadebatten som helhet.
Hovedkritikken synes å være at debattene handler om Norge og at ingen ønsker å diskutere hvordan vi jobber for å få ned utslippene globalt. Årets arendalsuke blir den største noensinne. Stordalen og Olsen gjør et poeng av at 100 av disse har «Norge» i tittelen, som de tolker som et bevis på at vi kun er opptatt av oss selv. Det er totalt 1723 arrangementer, og 100 er faktisk forsvinnende få.
Stordalen og Olsen unnlater også å nevne er at det er klima og miljø som debatteres mest. Tema klima og miljø gir over tre hundre treff, cirka 20 prosent av arrangementene. De trekker frem et par eksempler som de mener står til stryk fordi «Norge» er med i tittelen.
Norske politikere og norsk næringsliv har tradisjonelt fått hard kritikk for å snakke for mye om hvordan de skal kutte klimagassutslipp internasjonalt – og for lite om hva de skal gjøre hjemme. I den grad vi snakker om hva Norge kan gjøre, har det handlet om hva Norge skal gjøre utenfor Norges grenser.
Når organisasjoner, næringsliv og politikere nå skal diskutere hvordan norske aktører kan bidra til utslippskutt og økt bærekraft, blir for enkelt å avskrive alle arrangementer kun fordi Norge er i tittelen. Tvert imot burde vi snakke enda mer om Norges rolle og hva Norge kan gjøre i klimadebatten.
Vi har snakket for lite om hvordan Norge skal kutte utslipp. Vi kan fint diskutere hvordan vi kutter utslipp globalt – det handler også mange av energi- og klimadebattene under Arendalsuka om. Men vi kommer ikke unna at Norge er en del av verden og vi må ta vår del av ansvaret.
Det er ikke nasjonalistisk, det er solidarisk.
Når 40 prosent av stipendiater i Norge ifølge Stordalen og Olsen ikke har norsk som arbeidsspråk, så er vel snarere utfordringen at det formidles for lite forskning og altfor lite på norsk. I viktige forskningsområder innenfor energi og klima mangler vi faktisk et norsk fagspråk.
En av de største utfordringene i klimapolitikken i årene som kommer, er å få folk med. Da trenger vi forskningsformidling på norsk – til politikere, sivilsamfunnet og til folk.
Vi håper vi møter Stordalen og Olsen under Arendalsuka, også på de viktige debattene som nettopp handler om verdens rikeste lands innsats for å kutte utslipp lokalt og globalt.
Vi har snakket for lite om hvordan Norge skal kutte utslipp
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.