Rune Hedegart argumenterer for at artikkelen «Planter klimaskog i Norge – forsker kaller det en farlig idé» (DN 11. oktober) har klare mangler (innlegg i DN 14. oktober). Det er jeg helt enig i.

Men ikke fordi artikkelen unnlot å nevne betydningen av kommersielt skogbruk for å ta opp karbon.

Problemet er at artikkelen ikke la vekt på den mulige ulempen ved å plante trær i nordlige områder.

Hanna Lee
Hanna Lee (Foto: Ingerid Jordal)

Når vi får snø om vinteren, absorberer mørkere objekter, som eviggrønne trær, mer solenergi enn lysere overflater, som snødekte åpne landskap. Trær gjør altså mer enn bare å ta opp karbon: Nordlige skoger har en evne til også å absorbere solenergi om vinteren.
Dette viktige poenget ble ikke tatt med i debatten.

Selv om karbonopptak fra planting av trær i nord vil ha en kjølende effekt, kan det at trærne fysisk absorberer solenergi ha en oppvarmende effekt. Totaleffekten av treplanting som klimatiltak er derfor svært usikker.

Vi må fokusere på «klimatiltak» og ikke «treplanting» i denne debatten, ellers blir den unyansert.

Vi må ikke avspore en viktig diskusjon med å krangle om de små forskjellene i karbonopptak fra kommersielle skoger, gjengrodde skoger eller Trefadder-skogene som ble beskrevet i artikkelen i DN Magasinet.

Det er ingen tvil om at de alle tar opp karbon. Det vil være forskjeller i karbonopptaket, men dette utgjør lite sammenlignet med usikkerhetene rundt totaleffekten av treplanting som klimatiltak.

Disse usikkerhetene fremgår eksplisitt av en klimarapport fra FN.

Når det gjelder skogplanting og andre landskapsendringer må vi altså tenke bredere enn bare karbonopptak. Men det er enda en fare ved bare å plante trær uten en omfattende vurdering først.

Jeg har mottatt flere eposter fra norske gründere som planter trær i tropene. De ønsket å vite om det de gjør er et positivt klimatiltak. Men i tropene som ellers er det risikabelt å kun se på enkelteffekter når det gjelder økosystemer.

Ofte plantes rasktvoksende trær, for å oppnå raske og effektive resultater, alle av samme art, på tilsynelatende verdiløse landområder. Noen ganger er disse trærne til og med arter som ikke finnes naturlig i området. Denne praksisen kan ende opp med å skade det naturlige miljøet, og det kan være vanskelig og kostbart å reversere skaden.

Da jeg besøkte Borneo for et par år siden, hørte jeg om tilfeller der torvmarker ble drenert og brent for å plante trær, og jeg hørte om uberørte regnskoger der orangutanger lever, som ble hugget ned for å plante nye trær. Alt med mål om å plante skog som klimatiltak.

Dette er kanskje ekstreme eksempler på å mislykkes ved bare å ta hensyn til det ene målet med å plante trær, men de illustrerer at treplanting som klimatiltak ikke er så enkelt som det høres ut, selv i tropene.

I et av forskningsprosjektene mine spurte jeg folk om deres syn på treplanting som klimatiltak. Et svært interessant funn fra denne undersøkelsen, var at de som støttet planting av trær, gjorde det fordi de har gode intensjoner. De fleste ønsker å gjøre det rette.

Epostene jeg mottok fra gründerne, indikerte også at de ønsker å gjøre gode ting for miljøet og for klimaet. Men det de virkelig ønsket, var riktig informasjon. De fleste som deltok i forskningsprosjektet, sa også at de trengte mer informasjon.

Så i stedet for bare å se på karbonopptak, bør vi foreta en mer omfattende vurdering før vi implementerer treplantingspolitikk.

Hvis målet er å gjennomføre tiltak som reduserer effektene av klimaendringene, bør vi høre hva klimaforskere sier om dette, som de gjør i FNs klima- og landrapport. Den slår fast at planting av trær i nordiske klima ikke nødvendigvis er en god strategi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.