Denne uken startet COP15 i Montreal, der FN-konvensjonen for biologisk mangfold skal behandles. Målet er en «Paris-avtale for naturen», med sikte på å reversere globalt naturtap og bevare biologisk mangfold.

Carine Smith Ihenacho
Carine Smith Ihenacho

En av de viktigste globale driverne for tap av natur og biologisk mangfold er arealbruksendringer og avskoging. Avskoging er et alvorlig globalt problem, som krever innovative løsninger på lokalt nivå. Gjennom vårt eierskapsarbeid ønsker Oljefondet å bidra til å få på plass slike løsninger.

Snorre Gjerde
Snorre Gjerde

Nylig inviterte vi en gruppe banker og forbruksvareprodusenter til vårt kontor i Singapore for å diskutere hvordan vi sammen kan jobbe mot avskogingsfrie verdikjeder for råvarer som palmeolje.

Verdens skoger spiller en sentral rolle i kampen mot klimaendringer og i bevaring av naturmangfold. De lagrer en fjerdedel av menneskeskapte klimagassutslipp og huser 80 prosent av landbasert biologisk mangfold. Samtidig ødelegges ti millioner hektar med skog hvert år – et område på størrelse med Portugal. 95 prosent av avskogingen skjer i tropiske områder og drives i stor grad av landbruk.

Palmeoljeproduksjon i Sørøst-Asia bidrar for eksempel til fem prosent av tropisk avskoging på verdensbasis.

Oppgaven til Oljefondet er å skape finansielle verdier for fremtidige generasjoner. Analyser viser at fondet er tjent med en velordnet klimaovergang. Skogene har en viktig rolle med tanke på karbonlagring, og vi har derfor en klar interesse av å bidra til å stanse global avskoging.

Vi ønsker ikke å være investert i selskaper som bidrar til grov miljøødeleggelse, og vi stiller klare forventninger til hvordan selskapene vi eier skal håndtere avskogingsrisiko.

Ofte er ikke fondet direkte investert i selskapene som utfører selve avskogingen, som plantasjer som brenner ned skog for å dyrke oljepalmer. Men vi kan ha eierandeler i banker som gir plantasjene lån, eller i forbruksvareprodusenter som kjøper inn palmeolje for å bruke det i sjokolade, sjampo eller ferdigpizza.

For å forstå denne indirekte eksponeringen mot avskogingsrisiko, må vi derfor ha kjennskap til sammensatte låneporteføljer og komplekse verdikjeder.

Forbruksvareprodusenten Unilever kjøper for eksempel inn palmeolje fra rundt 1400 forskjellige plantasjer.

Å stanse avskoging krever løsninger som går på tvers av disse verdikjedene, inkludert bankene som finansierer dem. Hvis én bank stiller strengere utlånskrav til palmeoljeplantasjer, kan plantasjen velge å heller ta lån i en annen bank som er mindre nøye på det. Da fortsetter avskogingen, og banken som har forsøkt å drive mer bærekraftig taper en kunde til en konkurrent.

Hvis derimot alle bankene blir enige om å stille samme krav til bærekraftig palmeoljeproduksjon, vil plantasjen måtte etterleve disse dersom den ønsker å få lån.

Vi ønsker å få på plass slike felles løsninger i bransjer der avskoging er et problem. I november samlet vi derfor syv selskaper vi er investert i for å utveksle erfaringer og bli enige om løsninger som kan iverksettes på tvers av bransjen. På programmet hadde vi innlegg fra en rekke aktører som er direkte eller indirekte involvert i palmeolje. Dette inkluderte bransjeeksperter fra sivilsamfunnet, lokale tilsynsmyndigheter som setter retningslinjer for miljørisiko, bedrifter som leverer teknologiske løsninger for å overvåke avskoging, samt selskapene selv.

Det å samle interessenter på denne måten kan erfaringsmessig gi gode resultater. Årets arrangement var et neste ledd i et arbeid vi startet i 2019, da vi også samlet en gruppe banker i Singapore for å sette søkelys på finansiering av avskogingsfrie råvareverdikjeder.

Og det har skjedd mye i regionen siden 2019. Vi ser for eksempel at avskogingsraten i Indonesia er blitt kraftig redusert de senere år. Det er flere drivkrefter som har bidratt til denne positive utviklingen, ikke minst institusjonelle reformer og myndighetstiltak.

Selskaper har også i økende grad forpliktet seg til null avskoging gjennom såkalte NDPE-policyer (No Deforestation no Peat no Exploitation), etter press fra sivilsamfunn, myndigheter, kunder og finansinstitusjoner. Oljefondets forventningsdokument om biologisk mangfold oppfordrer også selskaper til å iverksette NDPE-policyer.

Flere av de sørøstasiatiske bankene vi har hatt dialog med har den senere tid skjerpet sine utlånskrav til palmeoljebransjen, for eksempel ved å begynne å kreve at lånekunder skal forplikte seg til null avskoging gjennom nettopp NDPE-policyer.

Dette er et steg i riktig retning, og vi håper at vi gjennom erfaringsutveksling og kapasitetsbygging kan motivere andre banker i regionen til å stille lignende krav. Og på denne måten føre bransjen i en mer bærekraftig retning.

Målet er å beskytte både de grønne skogene og fondets langsiktige avkastning.

Vi samlet syv selskaper vi er investert i for å utveksle erfaringer og bli enige om løsninger som kan iverksettes på tvers av bransjen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.