Klimakrisen er her. Klimapanelets nye hovedrapport bekrefter det stadig flere nå føler på kroppen: Klimaendringene er ikke noe om vil ramme oss i fremtiden, klimakrisen den er her og nå, med hetebølger, ekstremregn, flom, tørke, brann, stigende havnivå. Den koster penger, truer helse og matsikkerhet, tar liv.
Det er jo fort gjort å tenke at nå må det bare være klima for alle pengene – alt annet må vike. Nettopp slike vurderinger blir gjort når vi ofrer urørt natur for å bygge ut vindkraft i Norge.
Denne tankegangen overser en kritisk viktig sammenheng. Naturen er nemlig en uunnværlig komponent av klimasystemet. Til nå har naturen, vegetasjonen og verdenshavene, tatt opp omtrent halvparten av den CO2-en vi har sluppet ut. Naturen har altså bremset klimaendringene.
Og ikke nok med det, naturen demper også skadevirkningene av klimaendringer. Myrer virker som svamper som tar opp flomvann og beskytter oss mot brann. Trær virker avkjølende under ekstrem hete. Planter og røtter tar opp regnvann og holder jorden på plass, og hindrer dermed flom og ras. Forskningen er entydig: Vi trenger rett og slett å ha naturen med på laget for å møte og bøte på klimakrisen.
Men naturen er også under press. I fjor kom det internasjonale naturpanelet, som vi kan se på som en slags yngre lillesøster til klimapanelet, med sin aller første globale rapport. Den fant at så mye som én million arter – hver fjerde plante og dyreart på jorden – er truet av utryddelse.
Naturkrisen kan også beskrives i ren kjøttvekt: 80 prosent av de ville dyra på jorden har forsvunnet siden førindustriell tid. Og halvparten av plantebiomassen.
Det sier seg selv at naturen ikke kan fortsette å levere varene dersom dette fortsetter. Og allerede i dag taper vi faktisk mye penger – ti prosent av verdensøkonomien – på grunn av ødelagt og forringet natur.
Både i politikk og vitenskap behandles klima og natur ofte hver for seg, men tidligere i sommer kom FNs naturpanel og FNs klimapanel med en fellesrapport der de ser på dem i sammenheng. De fant at selvsagt finnes det konflikter mellom klima- og naturhensyn, som den norske vindkraftpolitikken er eksempel på.
Den gode nyheten er at nesten uansett hva du gjør for naturen, så er det også bra for klimaet.
Og noe av det aller beste vi kan gjøre for naturen er rett å slett å gi den mer plass. Vi bør bevare den naturen vi har, sier fellesrapporten; vi bør restaurere ødelagt natur; vi bør forvalte naturbaserte næringer som jordbruk, skogbruk, havbruk, og fiskerier på en naturvennlig måte, og vi bør også invitere naturen tilbake inn i byene og tettstedene våre gjennom for eksempel å plante trær, restaurere elver, og legge til rette for pollinerende insekter.
Hvorfor er dette med plass så viktig? Jo, arealtap utgjør den suverent største trusselen mot arter og naturverdier globalt. Vi mennesker breier oss for mye, og det fortrenger naturen. Man her i Norge er jo så få, og vi har jo så stor plass? Vel, en fjerdedel av norske pattedyr er på rødlisten, en femtedel av fuglene, en sjettedel av sommerfuglene. Omtrent på det globale snittet, der altså.
Hovedårsaken er den samme her som i verden ellers: arealtap.
For det er jo så mange gode formål – vi trenger veier, hus og hytter, vindkraft, tømmer, mineraler og industri. Og naturen blir altfor ofte salderingspost. Naturtapet skjer faktisk i økende tempo – og verre kan det bli: Norske kommuner har vedtatt planer om å bygge ned ytterligere syv prosent av landarealet vårt innen 2030. Det er like mye areal som det er nakent fjell her i landet – eller som hele Vestfold.
Her må jeg få sende en hilsen til Flagstad kommune i Lofoten, som har vedtatt at de skal slutte å bygge ned natur, og heller utvikle seg innenfor de arealene de allerede har båndlagt.
Skal naturen hjelpe oss i å møte og bøte på klimaendringene på en måte som monner, må vi gi den plass og rom som monner. Skal vi få til det, må vi bli bedre på flerbruk av arealene, ikke forbruk av stadig mer natur. Vi må unngå enkle og ensidige tiltak, vi kan ikke bare plante trær over alt, men heller legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert arealforvaltning på landskapsnivå, tilpasset lokale forhold.
Og vi må kanskje våge å tenke litt nytt omkring hva vi egentlig trenger for å leve gode, trygge, meningsfylte liv.
… å ta vare på naturen er bra for klimaet, og det lønner seg for samfunnet
Det leder oss til det siste vinn-vinn rådet fra fellesrapporten: Vi må innse klima og natur ikke er to blant mange konkurrerende særinteresser i samfunnet. Et levelig klima og en fungerende natur er grunnleggende forutsetninger for alt vi er, og alt vi gjør.
Forskningen viser altså at å ta vare på naturen er bra for klimaet, og det lønner seg for samfunnet. Og ikke nok med det, en nylig spørreundersøkelse viser at tre av fire nordmenn vil ha en politikk for mer natur.
Hva venter vi på?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.