Håvard Halland skriver i DN 6. februar at Oljefondet kan gis en klarere klimarolle og at investeringer i infrastruktur kan gi en vesentlig klimaeffekt. Klimautfordringene må løses gjennom klimapolitiske virkemidler. Fondet er ikke et slikt virkemiddel. Det er det bred enighet om.
Finansdepartementet har nylig åpnet for at Statens pensjonsfond utland kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi. Formålet er å øke investeringsmulighetene innenfor et marked i utvikling – ikke å oppnå bestemte klimaeffekter. Utvidelsen betyr at Norges Bank kan gjennomføre slike investeringer dersom de vurderes som lønnsomme.
Finansdepartementet har ikke lagt føringer for hvilke type prosjekter det er aktuelt å investere i. Det er det opp til Norges Bank å vurdere. Kravene til åpenhet, avkastning og risiko er de samme som for fondets øvrige investeringer.
Det er en betydelig oppmerksomhet blant investorer både nasjonalt og internasjonalt om bærekraft generelt, og risiko som følge av klimaendringer spesielt. Slike forhold virker inn på forretningsmessige beslutninger, enten det gjelder kredittvurdering for banker eller investeringsmuligheter for enkeltselskaper og fond.
Også forvaltningen av Statens pensjonsfond utland påvirkes av klimaendringer, klimapolitikk og ny teknologi gjennom virkningen dette har på selskaper fondet er investert i og deres inntjening. Norges Bank har i mange år vært opptatt av den finansielle risikoen som følge av klimaendringer og integrert dette i risikostyring, eierskapsutøvelse og investeringsbeslutninger.
Dette arbeidet vil fortsette og vil bli styrket i årene som kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.