Næringsminister Iselin Nybø (V) har den siste tiden reist landet rundt og offentliggjort tildeling av én milliard kroner under «Grønn plattform» til teknologiutvikling, for å skape de nye, grønne industriene.

Grønn plattform skal stimulere teknologiutvikling, kommersialisering og skalering av for eksempel havvind, eller neste generasjon oppdrett.

Kjell Roland
Kjell Roland (Foto: Javad Parsa)

Dette er galt, eller i det minste en unødvendig del av klimapolitikken, skal vi tro økonomene Ola Kvaløy, som sitter i Civitas akademiske råd, i kronikk i DN blant annet 30. april, og Steinar Juel, i kronikk i DN 17. august og i et nylig publisert Civita-notat (sammen med Lars Peder Nordbakken), om hva som er god næringspolitikk (nr. 16/2021).

I Civita-notatet har forfatterne moderert seg betydelig om hva som er fornuftig næringspolitikk, fra tidligere å ha ment at den bør være næringsnøytral og svært så passiv. Det sies en god del fornuftig om utfordringene med næringspolitikk, og konkluderes med at det er meningsløst å skille mellom «passiv» og «aktiv» næringspolitikk.

Det oppsiktsvekkende med Civita-notatet er at det advares mot all klimapolitikk ut over bruk av generelle virkemidler, som CO2-avgifter eller -kvoter – som begge er utmerkede virkemidler – og forskning, helst fri forskning, uten at staten angir teknologi eller sektor.

Notatet fra Civita kritiserer Langskip, forsøket på å utvikle en verdikjede for rensing, transport og deponering av CO2, i første omgang fra Norcems sementfabrikk. Tilsvarende bør staten avstå fra aktivt å støtte utvikling av nye verdikjeder for hydrogen, batterifabrikker og havvind. Dette ordner markedet selv – hvis det er, eller blir, lønnsomt.

For alle disse teknologiene gjelder det at de på lang sikt er viktig for å nå klimamålene, men i dag er ulønnsomme og preget av at etterspørselen fra de nye teknologiene bare eksisterer som følge av politiske reguleringer. Det vil si at den innebærer ekstremt stor politisk risiko.

Alle som investerer i dag, vet at dersom de lykkes med teknologiutviklingen, vil de bli utkonkurrert i morgen av konkurrenter med lavere kostnader. Og lykkes de ikke med teknologiutviklingen, er pengene helt sikkert tapt.

Svaret fra Civita-økonomene er ensidig satsing på høye CO2-avgifter. Svært høye.

Husk at den implisitte CO2-avgiften med den norske elbilpolitikken er 12.000 kroner per tonn CO2-utslipp. Elbilpolitikken er disse økonomene uenig i. Men det er norske forbrukere som utsettes for disse kostnadene.

Utvikling av de nye verdikjedene skal skje i bedrifter i internasjonal konkurranse. Virkeligheten er at ingen av våre internasjonale konkurrenter vil utsettes for CO2-avgifter. Ikke minst i EU iverksettes offensive planer for å utvikle nye grønne industrier med helt andre virkemidler.

Kritikken er like ramsalt mot Høyre og Venstre, som mot Ap, og er derfor et uventet innlegg i slutten av valgkampen

At andre land fører en helt annen politikk enn bitte lille åpne og konkurranseutsatte Norge, bør ikke affisere oss. «Tvert om». Vi bør stå på prinsippene og sette opp avgiftene, slik at så store deler av norsk næringsliv nedlegges at vi når målene for utslippskutt. Så ordner markedet resten.

Om dette medfører massearbeidsløshet, synes ikke å være så viktig.

I mine øyne vil en slik politikk gjøre at Norge i 2050 med sikkerhet ikke lenger er et av verdens rikeste land.

Civita-økonomene overrasker ved å stille seg helt utenfor norsk politikk. Ingen partier deler deres tenkemåter. Kritikken av viktige deler av klimapolitikken er like ramsalt mot Høyre og Venstre, som mot Ap, og er derfor et uventet innlegg i slutten av valgkampen.

Forklaringen kan være manglende forståelse for hvor dyptgripende samfunnsendringer klimamålene innebærer. Eller rett og slett neoliberal ideologi, der staten er problemet, og ute av stand til å gi retning for samfunnsutviklingen.

I begge alternativ er det trist at Civita, som har gitt viktige bidrag til en opplyst samfunnsdebatt i mange år, melder exit.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.