Andel fullvaksinerte over 18 år i Norge er på knappe 90 prosent, men uvaksinerte utgjør flertallet av koronapasienter på norske sykehus. Et viktig samfunnsspørsmål er derfor hva vi kan gjøre for få mindretallet av uvaksinerte til å ta vaksinen og dermed bidra til at samfunnet kan gjenåpnes.
Vaksiner er foreløpig frivillig å ta i Norge. Mange tar til orde for vaksinepass, både for å redusere smitte og for å motivere til vaksinasjon, mens andre har tatt til orde for vaksineplikt.
Vi vil lansere enda et mulig tiltak for å motivere til vaksinasjon, nemlig en koronaavgift for uvaksinerte.
Begrunnelsen for å avgiftsbelegge manglende vaksinasjon er den samme som begrunnelsen for tobakks- og alkoholavgifter. På samme måte som røykere og alkoholikere påfører helsevesenet og andre deler av velferdsstaten økte kostnader, forårsaker uvaksinerte ulemper for fellesskapet.
Det kan derfor argumenteres for at uvaksinerte, på lik linje med dem som nyter sigaretter og alkohol, bør ta sin del av regningen.
Spørsmålet er så hvor høye eventuelle avgifter for uvaksinerte bør være for at de skal motivere til vaksinasjon og oppfattes som rettferdige av samfunnet som helhet.
De ti prosentene av den voksne befolkning som i dag er uvaksinerte, vil neppe kunne dekke de samlede kostnadene de påfører samfunnet i form av sterkere smitteverntiltak enn det som ellers ville vært nødvendig.
Én mulig tilnærming kunne være at uvaksinerte i sum må betale avgifter som dekket merkostnaden de påfører helsevesenet i form av uforholdsmessig opptak av intensivplasser.
En annen tilnærming kunne være å sette avgiftene til det nivået som er nødvendig for å motivere hvert fall halvparten av de uvaksinerte til å ta vaksinen.
Avgiftene kan enten settes til et fast beløp per person, eller til en prosentandel av inntekten. Det sistnevnte vil kanskje være mest egnet til å motivere uvaksinerte med høy inntekt, og vil kanskje også oppleves mest rettferdig.
En fare med avgifter er at en del kan oppfatte at de gjennom avgiften har «betalt for seg» og dermed kan forbli uvaksinert med god samvittighet. For hindre dette bør eventuelle avgifter være tilstrekkelig høye til at de merkbart begrenser uvaksinertes kjøpekraft og dermed motiverer til vaksinasjon.
Et prinsipielt motargument mot en avgift for uvaksinerte er at det vil kreve at helseopplysninger deles mellom ulike deler av statsforvaltningen. Dette kan kreve en lovendring og kan muligens være skadelig på sikt, hvis det fører til at pasienter kvier seg for å oppgi riktige opplysninger i fremtiden.
Et annet motargument er at det er mange andre samfunnsskadelige valg som ikke avgiftsbelegges.
Et viktig argument for avgifter, deling av helseopplysninger og andre tiltak som koronapass og eventuell vaksineplikt, er den ekstraordinære situasjonen vi er i, der hele befolkningen, delvis på grunn av de uvaksinerte, utsettes for tiltak som normalt ikke er akseptable. I en slik situasjon vil vi som samfunnsøkonomer peke på muligheten av å ta i bruk avgifter som virkemiddel for å få de siste ti prosentene til å ta vaksinen, når ett år med frivillighet og oppfordringer ikke har nådd frem.
En koronaavgift for uvaksinerte ville ikke vært helt uten presedens. Når samfunnsproblemer er blitt tilstrekkelig omfattende, for eksempel i form helseplager og miljøskader, har Stortinget valgt å innføre avgifter for å redusere skadeomfanget. Eksempler på dette er avgifter på sukker, tobakk, alkohol og drivstoff.
Et spørsmål fremover er om en koronaavgift for uvaksinerte kan være et godt tiltak, i tillegg til, eller i stedet for, alternativer som krav til vaksinepass og sosial distansering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
… hele befolkningen, delvis på grunn av de uvaksinerte, utsettes for tiltak som normalt ikke er akseptable