Misvisende om oljeskatt
Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl mener i DN 19. mai at Finansdepartementets presentasjon av oljeskattepakken, sammen med næringens reaksjon, avslører næringen og effektivt tar liv av næringens argumentasjon om at oljeskatten ikke er nøytral.
Det som heller er avslørt, er at Finansdepartementets regnemåte kun er egnet til å skape forvirring på Stortinget.
Regjeringens forslag til midlertidig endringer i petroleumsskatten diskuteres bredt. Oljenæringen og flere fagøkonomer mener at pakken er for dårlig og ikke vil gi ønskede investeringer på sokkelen, og de vil derfor heller ikke hjelpe leverandørnæringen. Professorene Lund og Rosendahl mener derimot at pakken er en stor subsidie og kan føre til samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer.
Dette er en teoretisk innvending som bygger på bruk av urealistiske regnemåter og som overser at godkjennende myndigheter vurderer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjekter på norsk sokkel.
Det har lenge vært en debatt om sokkelskattesystemet mellom Finansdepartementet og på den andre siden oljenæringen, Riksrevisjonen, analysemiljøene og flere fagøkonomer. Departementet mener at skattesystemet er for gunstig og kan føre til samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer, mens den andre siden hevder at skattesystemet isteden kan føre til underinvesteringer.
Lund og Rosendahl konkluderer altså med at oljeskatten i virkeligheten er for gunstig sammenlignet med hva et nøytralt skattesystem vil være. Påstanden er antagelig basert på to enkle regnestykker i Finansdepartementets proposisjon. De viser at summen av skatteendringene de første seks årene vil ha positiv nåverdi hvis man bruker departementets ønskede lave rentejustering, men negativ ved næringens langt høyere avkastningskrav. Ifølge departementet vil derfor begge sider tjene på skatteforslaget: Staten vil få langt større skatteinntekter enn ellers, og bransjen vil effektivt betale langt mindre.
Denne avsløringen baserer seg dessverre kun på et velregissert synsbedrag. Bedraget forsvinner når man også tar med prosjektenes fremtidige driftsinntekter, ikke bare innledende skattebetalinger. Forutsatt at man er enige om lønnsomhet før skatt og avkastningskrav, må prosjektene nødvendigvis ha samme nåverdi. En beregnet høyere skatteverdi for staten vil derfor innebære en tilsvarende lavere inntektsverdi, og omvendt vil en lavere skattebetaling for næringen bety en høyere inntektsverdi.
Kreative regnestykker kan ikke endre realiteter – dessverre.
Kreative regnestykker kan ikke endre realiteter – dessverre
Selskapenes avkastningskrav er i realiteten høyere enn departementets krav, og forskjellen har økt betydelig med dagens langt mer usikre oljepris. Usikkerheten har dessuten gitt klare incentiver for selskapene til å utsette samfunnsøkonomisk klart lønnsomme prosjekter, i påvente av bedre informasjon om fremtidig lønnsomhet.
Ønsket om å stimulere investeringene på sokkelen fordrer derfor en langt bedre skattepakke enn forslaget fra regjeringen.
I debatten om regjeringens skatteforslag er det ellers viktig å skille mellom ønsket om kortsiktig stimulering av investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter på sokkelen og stimulering av mer miljøvennlige investeringer, men som fordrer lengre tid å utvikle og realisere. Løses det kortsiktige kriseproblemet, vil leverandørnæringen kunne overleve, og derfor sikre kompetanse som er nødvendig for å få til det grønne skiftet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.