Staten skal som kjent ikke velge vinnere og tapere, men ettersom statens midler nå må brukes på å holde bedrifter i live, er det umulig å unngå et element av dette. Målet med kompensasjonsordningen er å hindre at levedyktige bedrifter går konkurs som følge av denne krisen.

Vegard Bøe
Vegard Bøe (Foto: x)
Linda Jensen
Linda Jensen (Foto: x)

For hver krone som går til en bedrift som ikke er levedyktig, er det én kroner mindre som kunne gått til en annen bedrift som kunne overlevd, en av de mange bedriftene som ikke får i nærheten av det de trenger for å overleve

Flere har ytret bekymring om pengene har gått til bedrifter som har tatt på seg høy risiko. Vi har sett nøyere på dette og deler bekymringen (tall per 31. mai):

  • 24.631 selskap har mottatt tilskudd, og 17.083 av dem har levert regnskap for 2018.
  • 33.725 tildelinger er gjort, så enkelte bedrifter har altså fått mer enn én tildeling
  • 2943 selskaper med negativ egenkapital har fått tildelt større beløp. Dette utgjør 17 prosent av firmaene som leverte regnskap, totalt 194 millioner kroner.
  • 530 selskap har fått revisoranmerkningen «Usikkerhet om fortsatt drift» i perioden fra 2016 til og med 2018. Til disse har det gått ut 57 millioner kroner.

Hvordan kan vi lære fort og med enkle grep øke den totale verdien av tilskuddsordninger? Snart kommer støtten for mai. Vi forstår godt at i denne situasjonen har det blitt prioritert å få ut støtte til bedrifter raskt, og tempoet det har skjedd i er imponerende. Samtidig er det vår mening at det burde gjøres noen grunnleggende sunnhetsvurderinger.

Har vi virkelig berget selskaper uten fremtid og arbeidsplasser?

Mange av bedriftene i vår analyse er innenfor detaljhandel og reiseliv, bransjer vi vet er blitt hardt rammet i krisen. Flere var imidlertid hardt rammet før krisen i det hele tatt oppsto. Det kan jo da bare spekuleres i om det er slik at disse har fått en slags gavepakke.

Regjeringen har trukket frem levedyktighet som et viktig kriterium for støtteordningene til næringslivet. Det snakkes også om at et mål er å finansiere de selskapene som har evne til å sikre fremtidige arbeidsplasser. Det kan se ut til at enkelte av eksemplene vi har sett nøyere på, ikke tilfredsstiller dette kriteriet.

Skattebetalernes midler bør naturlig nok gi størst mulig samfunnsnytte i en unntakstilstand.

I DN 14. mai uttaler økonomiprofessor Gisle Natvik at det blir feil at mange bedrifter som tar høy risiko i normale tider nå reddes fra tap. Han får støtte fra økonomiprofessor Magne Mogstad ved University of Chicago, som er kritisk til den offentlige støtteordningen for norske bedrifter. Han mener staten er lite egnet til å vurdere hvilke bedrifter som er levedyktige, og at kompensasjonsordningen derfor har for høye kostnader.

Er det dette våre funn viser?

Vi skal ikke gå videre inn på egnethet, men både statlige og private virksomheter har muligheter til å foreta en sjekk før kontantstøtten går ut. Det er store mengder data tilgjengelig, både fra offentlige kilder og andre kilder, som enkelt kan samles og tolkes med moderne teknologi. Det finnes flere verktøy for å overvåke ustrukturert data der ute. Tiden der stordata – «big data» – var et diffust begrep og hvor vi var uten mulighet til å innhente nyttige opplysninger fra ustrukturerte kilder, er forbi.

Med kontroll på økonomi, eiere, lederskap og aktuelle hendelser vil man også ha kontroll over om bedriften sannsynligvis er rustet til å klare seg på sikt. Vi skal jo gi dem som sliter en sjanse, men som regel kan man se tydelige mønstre som viser tendenser på videre drift.

For oss ser det ut som at millioner med enkle grep kunne vært både spart og tjent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.