Det finnes alltid tapere og vinnere. Tapere som taper på vinnernes oppfinnsomhet, og vinnere som vinner fordi det finnes muligheter til å utnytte andres vanskelige situasjon.
Etter ett år med pandemi er det mange som strever. Fordi de har vært smittet og sliter med å finne tilbake til formen før smitten, eller fordi de sliter med sorgen etter å ha mistet noen til covid-19. Og mange strever med økonomien etter å ha mistet arbeidsplassen sin.
Også bedriftene strever. For en liten virksomhet som min, er det strevsomt å ikke vite om de flotte og dyktige kollegene mine slipper inn hos kundene våre. Vi har lojalt fulgt opp alle nasjonale og lokale smittevernregler og -påbud. Ingen av oss er blitt smittet.
Noen av kundene våre har imidlertid enda strengere smitteverntiltak, noe som medfører at de ikke vil slippe oss inn for å gjøre planlagte oppdrag. Da er den kjedelige konsekvensen at man må permittere.
Etter å ha drevet selskapet i mer enn 30 år – de aller fleste med positivt resultat, og uten permitteringer – er det selvsagt frustrerende å måtte gi slipp på inntekter grunnet et virus.
Vi er heldig som driver virksomhet i et av verdens rikeste land. Det gir trygghet for ansatte som må permitteres, og som får god oppfølging fra Nav.
Som virksomhet drar vi også nytte av at Norge som samfunn har gode ledere og god økonomi. Ledere som har klart å etablere gode støtteordninger på kort tid. Støtteordninger som bidrar til at virksomheter overlever pandemien og kan ta sine ansatte tilbake i arbeid når dette er over.
Raskt etablerte støtteordninger har selvsagt sine svakheter og smutthull. Men det er bedre at flere overlever, og at noen få som ikke har livets rett, likevel overlever.
Antallet virksomheter som har gått konkurs i denne perioden, er overraskende lavt. En vesentlig årsak til dette, er at det offentlige har holdt litt igjen på sine konkursbegjæringer.
Så var det dette med vinnere og tapere, da. Det finnes alltid noen som vil utnytte ethvert system. Så også støtteordningene som er etablert for virksomhetene i denne vanskelige situasjonen.
For å kvalifisere til støtte må det dokumenteres omsetningstap. Faste, uunngåelige kostnader må dokumenteres i søknaden om kompensasjon. Denne dokumentasjonen må verifiseres av revisor.
Og her er vi ved kjernen. Revisoren. Revisoren er vinneren. Bedrifter som min, betaler prisen.
Norges revisorer har selvsagt spilt inn til myndighetene at her må det kontrolleres. Grundig. Og myndighetene gir revisorene fullmakt til å kontrollere dokumenter og bilag til den store gullmedalje. Dette påfører virksomhetene kostnader, store unødvendige kostnader. Men gode ekstra inntekter for revisor.
Når så revisor har klart å skaffe seg disse ekstra lønnsomme inntektene og oppgavene, går det selvsagt ut over de oppgavene virksomhetene allerede er pålagt å få utført av revisor. Det blir forsinkelser. Årsregnskap og generalforsamlinger må utsettes. Revisorforeningen søker myndighetene om utsettelse på innleveringsfrister. Og øker sin inntjening.
Alt dette er kostnader som virksomhetene må ta.
Min virksomhet, som har ni ansatte, har totalt for 2020 mottatt 428.781 kroner i kompensasjon, og betalt revisor 107.400 kroner for kontrollen.
Kontrollkostnadene var 19.400 kroner for den første søknaden, deretter 12-14.000 kroner per måned for de ulike søknadsordningene. Kontrollen avdekket for øvrig helt marginale avvik hos oss.
Har en fjerdedel av støtteordningen som skattebetalerne betaler for, gått til revisorene?
Kompensasjonsordningene har selvsagt bidratt til et redusert underskudd, men jaggu har de bidratt til økt inntjening for landets revisorer.
… jaggu har ordningen bidratt til økt inntjening for landets revisorer
Fra Skatteetaten og Brønnøysundregistrene opplyses det per 12. april 2021 at det er tildelt tett oppunder ti milliarder kroner til 88.630 foretak.
Dersom revisjonskostnadene for alle tildelingene er sammenlignbare med våre, har landets revisorer inntekter på nesten 2,5 milliarder kroner som følge av ordningene.
Slike må kalles vinnere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.