Ifølge den mest optimistiske planen til Folkehelseinstituttet (FHI) skal de fleste i Norge vaksineres første gang før sommeren og være ferdigvaksinert innen sommeren er omme. Dermed står bykommuner som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim foran gigantiske logistikkoperasjoner.
Med fratrekk for dem som alt er vaksinert ved inngangen til uke 10 (3,74 prosent er fullvaksinert, 7 prosent har fått minst en dose), innebærer «optimistversjonen» av FHIs tidsskjema at drøyt 7,2 millioner doser må settes på landsbasis innen midten av juli. (Om leveransen av éndosevaksinene fra Johnson&Johnsen forsinkes, blir tallet enda høyere).
Dette gir et snitt på 400 000 doser ukentlig for landet som helhet. Men vaksinering av de to siste gruppene, de mellom 18 og 54 år, utgjør alene et sted mellom 4,3 og 4,7 millioner doser. Det betyr mellom 615 000 og 690 000 vaksiner må settes hver av de siste syv ukene, om FHIs mest optimistiske tidsskjema skal holde.
Alt dette betyr at en enorm kapasitet trengs – ikke minst om noe uforutsett inntreffer.
La oss si at en by planlegger å vaksinere 25 000 innbyggere ukentlig for å være ferdig til midten av juli. Men så synker vaksinetilgangen og folks oppmøte, eksempelvis i uke 11. Kanskje blir kun 15 000 innbyggere vaksinert.
Om snittet skal holdes, må tapet tas igjen: 35 000 vaksiner må settes i uke 12 eller 13. Men det krever i sin tur jevn tilgang på vaksiner, noe som alltid vil være en usikker forutsetning.
Skal kommunene klare slike bølgetopper, så vet vi som jobber innenfor fagfeltet prosjektstyring at utradisjonell lut må til på planleggingsfronten. Både når det gjelder personell, lokaler og logistikk. Og at denne planleggingen for det usikre må starte allerede nå. Den dagen kaoset har inntruffet, er det for sent.
Vi er redd kun de færreste kommuner er i gang med en slik «utenfor-boksen-planlegging». Derfor risikerer flere av dem å ikke bli ferdige med vaksineringen før langt utpå høsten – selv om vaksinemengden øker radikalt.
I den pressede situasjonen de fleste norske kommuner er i, har de ikke har vært særlig villige til å planlegge for overkapasitet til nå. Så har da også vaksinedosene kommet i lave og uforutsigbare volum så langt. Og ingen ville vært tjent med at en hær av helsepersonell skulle gått i ventemodus på tomme vaksinesenter.
Men FHI signaliserer at flere doser blir tilgjengelig senere i mars og i april. Før den tid må kommunene bygge opp en betydelig overkapasitet til å ha i bakhånden, hvis ambisjonen fortsatt skal være ferdigvaksinering før sommeren er over.
For vaksiner vil med stor sannsynlighet komme for sent av og til. Personer vil også møte opp på feil sted og på feil dag. Og de vil ombestemme seg når det ikke passer.
På toppen av dette har de ulike vaksinene ulike tidsintervall mellom første og andre dose. Vaksiner er dessuten ferskvare. Så de dosene som ikke brukes, kan ikke automatisk brukes uken etter.
Alt dette skaper stivheter i planen som kommunene må ha kapasitet til å kompensere for.
Tid kan ikke «settes i banken for å bli tatt ut senere». Det som trengs, er kreativ tenkning av typen:
- Hvordan skaffe ekstra helsepersonell som kan sitte i beredskap, kanskje til å bemanne kveldsskift om det blir nødvendig? Finnes det pensjonerte pleiere som kan tenke seg å stille opp? Pensjonerte sanitetsbefal og -soldater som kan gis oppfriskningskurs? Kan vi «låne» noen slike fra nabokommunene?
- Kan frivillige mobiliseres som «standbystyrker» til å desinfisere bord og stoler hvis trykket øker?
- Har kommunen ledige haller, som på kort varsel kan innredes med vaksinebåser? Eller vel så viktig: Kan nabokommuner forventes å ha ledig kapasitet som kan brukes når det kniper?
Det haster med å få på plass slike løsninger. Starter vi nå, mens vi ennå har for få doser, kan kommunene, fylkene og staten bygge opp den nødvendige reservekapasiteten og etablere samarbeid på tvers av kommunegrenser – i tide. Samt utveksle ideer de kan bruke til gjensidig læring.
Vi står midt oppe i et kappløp mellom vaksinering og utbredelsen av nye muterte virusvarianter. Derfor må Norge få satt tilgjengelige vaksinedoser så raskt som overhodet mulig.
Ikke fordi vi skal på sommerferie. Men fordi den politiske og økonomiske belastningen ved ikke å komme i mål med vaksineringen før et større smitteutbrudd av muterte virus, er større enn kostnaden ved å ha overkapasitet.
«Alle må vaksineres» for at Norge skal åpne opp igjen. Da hjelper det lite hvis Røyken eller Asker er tidlig ferdig, om halve Oslo eller halve Lillestrøm ikke blir vaksinert før langt ut på høsten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.