I midten av juni 2014 nådde oljeprisen 115 dollar fatet. Halvannet år senere var prisen nede i 30 dollar fatet. Tusenvis av oljearbeidere mistet jobben i oljeselskapene og leverandørindustrien. Rogaland gikk fra å ha landets laveste til å få landets høyeste arbeidsledighet.

I 2020 er det Oslos tur.

Rina Mariann Hansen (Ap),
Rina Mariann Hansen (Ap),

Arbeidsledigheten er nå godt over det høyeste nivået Rogaland hadde under oljeprisfallet, og vi har dobbelt så høy arbeidsledighet som distriktskommunene. Dette henger selvfølgelig sammen med at Oslo er hardest rammet av koronapandemien.

4,7 prosent er nå helt arbeidsledige i Oslo, og bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand er hardest rammet med rundt seks prosent arbeidsledige. Svært mange av de som har blitt arbeidsledige, jobber på hoteller, restauranter og i butikker og uteliv.

Victoria Marie Evensen (Ap)
Victoria Marie Evensen (Ap)

Forskjellen på de som ble arbeidsledige under oljeprisfallet og de som har blitt arbeidsledige under koronapandemien, er stor: De som mistet jobben i oljenæringen var stort sett utdannede fagarbeidere eller hadde høyere utdanning. De fleste fikk raskt andre jobber.

De som nå står ledige i Oslo er i en mye vanskeligere situasjon. Mange har ikke fagbrev eller høyere utdanning. Mange er unge. Mange har dette som sin første jobb i Norge.

Jobbene deres er i bedrifter som normalt opplever svært tøff konkurranse og små marginer. Nå har restriksjonene gjort at etterspørselen er skrumpet inn til et minimum. Omsetningsfallet er stort, de fleste bedriftene planlegger oppsigelser og mange opplever en reell konkursfare. Arbeidsledigheten kan gå opp, fra et allerede svært høyt nivå.

Raymond Johansen (Ap)
Raymond Johansen (Ap)

Nå handler det om fremtiden til hjørnesteinsbedrifter i Oslo og om jobbene til innbyggere som ikke så lett får seg en ny jobb. Hoteller, restauranter og butikker gjør hva de kan for å bidra til å begrense smitte og spredning av koronaviruset. Men de blir ikke i tilstrekkelig grad kompensert for skadevirkningene tiltakene har.

Derfor vil vi sterkt oppfordre regjeringen og Stortinget om å gjennomføre i alle fall to tiltak for å forbedre situasjonen:

  • Utvid permitteringsordningen

Helt siden mars har byrådet etterlyst en bedre permitteringsordning – med lang nok varighet. I første omgang ble vi lyttet til: Regjeringen utvidet ordningen fra 26 til 52 uker, slik at vi ikke fikk masseoppsigelser i september. Fra 1. januar skrur regjeringen ned utbetalingen slik at de permitterte ikke lenger får betalt 80 prosent av inntekten, bare 62 prosent.

Vi mener permitteringsperioden må vare til koronapandemien er over, og at betalingen må være 80 prosent av inntekten. Samtidig vil byrådet trappe opp tilbudene om blant annet fagopplæring og norskopplæring for de som er permittert.

  • Lag en bedre kompensasjonsordning

I dag dekker regjeringen bare 50 prosent av uunngåelige faste kostnader for bedriftene. I sommer dekket den 70 prosent. Kompensasjonen bør skrus opp igjen til minst 70 prosent av de faste kostnadene. I tillegg bør regjeringen vurdere å utvide kompensasjonsordningen til også å gjelde omsetningstap, slik som i kulturlivet.

Regjeringen må dessuten få fart på utbetalingen. Bedriftene trenger hjelp nå.

Regjeringen har satt et tak på at man maksimalt kan få ti millioner kroner per måned for bedrifter eller konserner. Tidligere i pandemien var taket 80 millioner kroner. For svært mange av bedriftene i Oslo – ikke minst større hotellkonsern – vil ti millioner kroner i måneden utgjøre ganske lite. Taket bør heves, ellers virker hele ordningen konkurransevridende.

Det er paradoksalt at permitterings- og kompensasjonsordningene var bedre i sommer enn den ser ut til å bli nå ved inngangen til vinteren. Det henger for å si det enkelt ikke på greip. I sommer var smitten lavere og etterspørselen større.

Hotell, restaurant, uteliv, transport og reiseliv er blant de største og viktigste næringene i Oslo. De er med på å bidra til at Oslo har den høyeste verdiskapingen i Norge, og at Oslo er fylket med høyest andel som er sysselsatt i privat sektor. Men de har også bidratt til at vi har lave smittetall i Oslo sammenliknet med mange europeiske storbyer.

Det bør de ikke straffes for.

Vi må skape trygghet og forutsigbarhet om at bedrifter ikke går konkurs fordi de lojalt bidrar til å holde smittenivået lavt. Permitterings- og kompensasjonsordningene må være gode og langsiktige nok til at bedrifter som har vist seg å være levedyktige overlever til koronakrisen er over.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.