Byrådet i Bergen har de siste ukene – i forbindelse med bybanestriden – gjort et stort poeng av at de lytter til fagfolk. Men de lytter åpenbart ikke til alle fagfolk. Siden starten av pandemien har et samlet økonomisk fagmiljø i Norge forsøkt å lære politikerne at det ikke nødvendigvis er god offentlig pengebruk å gi millionbeløp i støtte til bedriftseiere. Likevel fortsetter Bergen kommune å kaste penger etter milliardærer.

Ole-Andreas Elvik Næss
Ole-Andreas Elvik Næss (Foto: Hallvard Lyssand)

Staten har tildelt Bergen kommune midler for å støtte næringslivet, men ettersom pengene ikke ble brukt opp, valgte kommunen å lansere en ny støtteordning til næringslivet i høst.

Dette skjedde på et tidspunkt der resten av landet hadde begynt å innse de problematiske sidene ved å gi store direkteoverføringer til bedriftseiere.

I september etterspurte jeg i Dagens Næringsliv en forklaring fra Bergen kommune for hvorfor kommunen valgte å igangsette en enda mer sjenerøs ordning på tross av udiskutabel faglig motstand (i innlegget «Kommunene sliter med å få gitt vekk koronastøtte til bedriftene» i DN 16. september).

Byråd Erlend Horn svarte i samme avis at støtten kun skulle gå til bedrifter med tydelig behov for penger og at den nye ordningen skulle være spesifikt rettet mot bedrifter som ikke har fått støtte tidligere (i innlegget «Vi kaster ikke penger etter folk» i DN 17. september).

Han skrev også: «Søkerne må forklare hvorfor de har falt utenfor andre, generelle statlige ordninger.»

Dessverre sørget ikke Horn for at denne intensjonen ble fulgt i praksis. Pengene kommunen delte ut har i stor grad gått til de samme bedriftene som har mottatt mye støtte tidligere, og en betydelig andel har gått til rike bedriftseiere som også gikk med overskudd i 2020.

  • Av de 20 bedriftene som har fått mest fra Bergen kommune nå i høst, har hele 17 tidligere fått støtte fra de generelle, statlige ordningene.
  • Totalt har 72 prosent av støtten fra kommunens nye ordning gått til selskaper som tidligere har fått støtte fra staten.

Og det er ikke småpenger disse selskapene har mottatt tidligere. Minst 31 av dem har mottatt millionbeløp i koronastøtte fra staten tidligere.

Det er også åpenbart at støtten i betydelig grad har gått til selskaper som ikke har hatt behov for støtte. Nesten halvparten av Bergen kommunes støtte til de største bedriftene, gikk til bedrifter som hadde overskudd i 2020.

  • Selskapet som fikk aller mest penger av kommunen gikk med hele 34 millioner i overskudd.
  • Et annet av selskapene som fikk mest støtte hadde også et svært godt år i fjor, med en avkastning på egenkapitalen på hele 41 prosent. Bergen kommune ga selskapet 2,5 millioner kroner ekstra, noe som gir en imponerende avkastning på 139 prosent.

Å bruke millioner av offentlige skattekroner for at et selskap skal gå fra ekstremt høy avkastning til eventyrlig høy avkastning, er mildt sagt utradisjonelt.

… kunne doblet støtten til 126 små restauranter, butikker, puber og frisører dersom kommunen droppet én betaling til et milliardæreid selskap med overskudd

De statlige støtteordningene har blant annet blitt kritisert av fagfolk for å gi uforholdsmessig mye til noen få svært rike bedriftseiere. De to selskapene som fikk mest i støtte av Bergen kommunes nye ordning, har milliardærer på eiersiden. Det ene av dem er i tillegg eid av utenlandske konsern, og flere av de andre mottagerne er også eid av milliardærer.

Bergen kommunes nye ordning viser også den samme skjevfordelingen som vi har sett ved tidligere støtteordninger. De to selskapene som fikk mest penger, fikk hver for seg mer penger enn halvparten av de andre selskapene til sammen.

Faktisk kunne kommunen doblet støtten til 126 små restauranter, butikker, puber og frisører dersom kommunen droppet én betaling til et milliardæreid selskap som uansett gikk med et solid overskudd i fjor.

Da den statlige kompensasjonsordningen ble vedtatt var det viktig å få plass en ordning raskt, og det var dessuten ingen som visste hvordan økonomien ville utvikle seg det neste året. De uheldige sidene av den statlige ordningen må dermed ses i lys av dette.

Men Bergen kommune kan ikke skylde på at kunnskapsgrunnlaget manglet, ettersom de har tilgang til alle regnskapstallene fra 2020 og er blitt advart om de dårlige erfaringene fra tidligere ordninger.

Jeg har til og med gått gjennom regnskapstallene for selskapene som i en tidligere ordning fikk penger fra Bergen kommune og tipset om at flere av disse gikk med store overskudd i 2020 og dermed kanskje ikke trenger å få enda mer penger. Men Erlend Horn svarte aldri på henvendelsene mine.

Man kan ikke konkludere med annet enn at støtten fra Bergen kommune bevisst ble utformet på denne måten. Det hadde vært interessant å høre vurderingene som lå bak, spesielt med tanke på at forklaringen om at støtten skulle gå til bedrifter som tidligere ikke har mottatt støtte ikke er reell.

Hadde staten fått tilbake ubrukt beløp kunne pengene blitt benyttet til noe annet, som for eksempel støtte til helseforetakene for å håndtere den nye smittebølgen vi står i. Men kanskje milliardærer med store overskudd i 2020 har mer behov for skattepengene våre.

Ett mål klarte Bergen kommunes ordning uansett å oppnå: ikke én eneste krone ble sendt tilbake til staten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.