Etter mye koronatesting på skolene de siste ukene annonserte kunnskapsminister Guri Melby (V) 27. mai at «det er såpass mange smitteutbrudd og elever i karantene, at det i sum ikke er forsvarlig å avholde muntlig eksamen». Også i Danmark har man innført massetesting på skolene, og også der vil noen kommuner stenge ned på grunn av høyere smittetall.
Vi påpekte i april at økt testing vil føre til flere test-positive, men at det ikke nødvendigvis betyr mer smitte i samfunnet. Vi er ikke imot massetesting, men når man massetester, må man ha is i magen og ikke stenge ned når tallet for positive tester går opp.
Vi er redd for at budskapet om is i magen ikke har ankommet Kunnskapsdepartementet og at elevene og samfunnet blir skadelidende.
Massetesting for koronaviruset kan ha mange fordeler, men har også betydelige ulemper.
Man må vite hva man gjør før man setter i gang. Danskene har nå i alle fall utviklet en modell for å ta hensyn til økt testing ved sine avgjørelser om stenging eller avlysning av eksamen. Kanskje det er en god idé også for Norge, før man treffer beslutninger med store konsekvenser for mange.
Ved massetesting i skolen testes elever som ikke har symptomer og ikke er i karantene med hurtigtest. FHI angir at testen fanger opp 80-90 prosent av dem som er smittet – uavhengig av om de har symptomer eller ikke. Anslaget baserer FHI på en antagelse om at personer uten symptomer skiller ut like mye virus som de med symptomer, og at barn skiller ut like mye virus som voksne. Kunnskapen om at symptomatiske skiller ut like store mengder virus som de uten symptomer, er usikker.
Det ser imidlertid ut som om barn skiller ut mindre mengde virus enn voksne. Vi er derfor usikre på om testen er så god som FHI tror for folk uten symptomer, som skoleelever. Data fra Norge som ble samlet inn i høst, viste at testen kun fanger opp 50 prosent av positive når man ikke har symptomer (PCR).
Massetesting av friske er komplisert og beheftet med potensielle ulemper. Det har vi erfart ved screening for kreft. Vi må lære av historien med massetestinger og la kunnskapen styre tiltak, ikke usikre antagelser.
Vi er i en situasjon der de fleste som har høy risiko for å bli alvorlig syke eller dø av koronasykdom, er vaksinerte. 95 prosent av befolkningen eldre enn 65 år har fått første vaksinedose.
Det er derfor grunn til å flytte oppmerksomheten fra den delen av befolkningen vi ønsket å beskytte, til skoleelevene selv, og at vi nå konsentrerer oss om å ta igjen tapt læring heller enn om økt testing.
Vi håper at vi som samfunn kan løfte blikket og vurdere annet enn smitte
Fordi de fleste i høyrisikogruppen er vaksinert nå, vil nytten av testing være mer knyttet til risikoen for elevene selv.
Fra mars i fjor til 16. mai i år har 81 barn og unge under 20 år vært innlagt med koronasykdom og 30.481 smittet. Gitt at det er cirka 1,25 millioner barn og ungdom i Norge, har risikoen for innleggelse vært 0,27 prosent blant de smittede og 0,006 prosent i befolkningen.
Denne lave risikoen kan skyldes at vi i Norge har hatt strenge smitteverntiltak. Men også i Sverige har risikoen vært lav. Der har 1219 barn og unge vært innlagt, som tilsvarer 0,05 prosent.
Til sammenligning var 11.036 barn og ungdom innlagt med akutte luftveisinfeksjoner i 2019. Det er over 100 ganger flere innleggelser enn av koronasykdom. Vi stengte ikke skolene av den grunn.
Elever kan smitte de som ennå ikke er vaksinert. Omkring én av 1000 (0,1 prosent) personer mellom 30 og 60 år i Norge har vært innlagt grunnet koronasykdom, eller 3,9 prosent av dem som er smittet. Av de 2154 personene som har vært innlagt, har 25 prosent blitt lagt på respirator. Risiko for død er tre av 100.000, eller 0,003 prosent.
Tatt i betraktning barn og unges risiko før sykdom og død, og den korte tiden til også denne aldersgruppen blir vaksinert, er det ikke nødvendig å teste elevene for andres skyld lenger.
Fordelen ved å masseteste skoleelever er å bryte smittekjeder, men om smitte i seg selv ikke er farlig fordi de fleste som kan bli alvorlig syk er vaksinert, er det liten grunn til å masseteste.
Vi håper at vi som samfunn kan løfte blikket og vurdere annet enn smitte.
Med tanke på den lave risiko barn og unge har for koronasykdom, og hvor god beskyttelse vaksinering av voksne har, mener vi at barn og unge må kunne gjenoppta sine vanlige liv og slippe smittefokuset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.