Blant myndighetenes tiltak for å stimulere næringslivet under pandemien var forslaget om å redusere den lave momssatsen på 12 prosent til 8 prosent. Selv om Stortinget endte med å sette ned satsen til 6 prosent, var dette en dårlig idé.

Finansdepartementet mente tiltaket ville lette på de negative virkningene for virksomhetene og at en prisreduksjon som følge av en redusert merverdiavgift kunne føre til økt etterspørsel – og dermed bidra til å dempe omsetningssvikten virksomhetene fikk kjenne på kroppen.

Økt etterspørsel etter noe man ikke får lov til å bruke? Den lave mva-satsen gjelder blant annet for hotellovernatting, kinobilletter, inngangsbilletter til museer, gallerier, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer, hvor etterspørsel er irrelevant så lenge gjennomføring ikke er mulig.

Det er i beste fall naivt. Økt etterspørsel fordi det kanskje blir 3,6 prosent billigere?

Vi skriver kanskje fordi det staten la opp til, var at de som holdt åpent, skulle sette ned utsalgsprisen med den marginale rabatten det ble lagt opp til. Sammenligner vi priser før og etter 1. april 2020, vil vi nok finne flere eksempler på at billetter og overnatting koster det samme.

Problemet i denne saken er ikke først og fremst Finansdepartementets begrunnelse for den midlertidige momsendringen. Problemet er alt arbeidet og kostnadene de berørte virksomhetene blir utsatt for, når det aller mest sannsynlighet ikke tjener dem noe som helst godt.

Det er ikke bare hotell- og reiselivsbransjen som må jobbe overtid og engasjere rådgivere for å håndtere endringene, men også regnskapsførere, bransjeorganisasjoner og ikke minst Skatteetaten.

Sistnevnte må justere mva-meldingene, besvare utallige spørsmål rundt det praktiske, produsere prinsipputtalelser, endre mva-meldingen frem og tilbake og følge opp med kontroller for å sikre at alle beregner 12 prosent moms etter 30. september, for å nevne noe.

Her er noen eksempler på det man må forholde seg til når mva-satsen endres:

  • Det er beregnet 12 prosent når det skulle vært 6 prosent – selger må dekke differansen, med mindre det rettes med kreditnota overfor kjøper. I praksis er dette ikke mulig.
  • Mva-fradragsrett for kjøper når selger har brukt for høy mva-sats? Nei – kjøper må be om kreditnota. Fradragsføres det likevel – tilbakeføring og 20 prosent tilleggsavgift.
  • Alle må oppdatere momskodene i regnskapssystemet i løpet av kort tid.
  • Mva-meldingen er generelt ikke lagt opp til å håndtere mer enn tre satser – nå er det fire, og det skaper usikkerhet og spørsmål.
  • Det må skilles mellom billetter for persontransport som har en varighet på 30 dager eller mindre, og når de er solgt
  • Overnatting både i september og oktober? Både 6 og 12 prosent.
  • Er det tale om én og samme persontransporttjeneste, kan det benyttes 6 prosent mva. Bytter du buss eller fly er det 12 prosent.
  • Kreditnotaer må benytte satsen på leveringstidspunktet – var det før eller etter 1. oktober?
  • Fortsetter selger å beregne 6 prosent mva. etter 1. oktober, er det innberettet for lite mva. Selger må dekke beløpet og risikerer tilleggsavgift på 20 prosent.

Greit nok – endringer i satsene vil vi alltid få. De fleste ønsker en lavere sats velkommen, da det vil kunne øke omsetningen.

Problemet oppstår når en midlertidig sats ikke øker omsetningen, men kun påfører virksomhetene og støtteapparatet kostnader. Da snakker vi om en ren ulempe som slår ut på bunnlinjen i regnskapet. Vi håper myndighetene evaluerer virkningene av tiltaket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.