Jo, gevinstene av strenge smittetiltak er klare – kanskje over 500 milliarder

Regjeringen har innført mange tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. I en samfunnsøkonomisk sammenheng måles en eventuell gevinst av tiltakene i flere leveår. Professor Ivar Sønbø Kristiansen, skriver i Dagens Næringsliv 25. mars at gevinsten kan beregnes til 152 milliarder ved å verdsette hvert sparte leveår til 1,25 millioner kroner.

Fremstillingen er meget interessant, men han gjør forenklinger som gjør at regnestykket blir feil.

Kraften i kapitalismen

Mer tid gir kapitalismen tid til å virke. Medisin mot korona, bedre tester eller bare symptomdempende virkningsstoffer har i dag veldig stor verdi. Vi lever i kapitalismens høytid, og det er sterke drivkrefter til å finne gode løsninger. Men selv om mange millioner mennesker nå jobber for å finne gode løsninger, trenger de tid. Den norske regjeringen og ledelsen i de fleste andre land har iverksatt tiltak som gir verden tid til å finne løsninger.

Tidsaspektet er kanskje den viktigste faktoren som mangler i Sønbø Kristiansens innlegg. Uttesting av medisin som reduserer oppsamlingen av slim i lungene eller demper andre betennelser i kroppen, pågår og kan være klar i løpet av noen måneder. Det kan redusere antallet døde smittede til kanskje det halve (uvitenskapelig gjetting) og kan øke verdien av tiltakene med 150 milliarder kroner.

Overfylte sykehus

De fleste har sett bilder fra overfylte sykehus i Nord-Italia. Det kan raskt bli virkeligheten også her i Norge dersom alle tiltakene fjernes. Det fører til langt høyere dødelighet for korona-pasienter, men det fører også til at alle andre pasienter får en dårligere behandling. Verdien av dårligere behandling er vanskelig å fastslå, men la oss gjøre et eksperiment:

I fjor brukte Norge omkring 350 milliarder kroner på helse. Vi antar at det er balanse i verdien som skapes – i form av ekstra leveår – og kostnadene. En overbelastning av helsevesenet tilsvarende det vi har observert i Italia, fører til at alt annet stopper opp i den mest belastende perioden, og det er rimelig å anta at denne perioden er 4–6 måneder.

Dersom vi kan unngå overfylte sykehus kan landet spare ytterligere 150 milliarder.

I tillegg må vi forvente at overfylte sykehus i 4–6 måneder gir stor arbeidsbelastning både på sykehuspersonalet og ansatte i kommunehelsetjenesten. Det kan gi utslag i utbrenthet og dårligere arbeidsinnsats i lang tid etterpå. Dette er igjen vanskelig å tallfeste, men en enkel antagelse er at verdien av «helseproduksjonen» i 12 måneder etter pandemien er 20 prosent lavere enn normalt, men kostnadene er de samme. Det tilsvarer en kostnad på ytterligere 70 milliarder.

Dagens Næringsliv 25. mars.
Dagens Næringsliv 25. mars.

Fellesskapskostnadene knyttet til sviktende tillit i befolkningen når det opplever en helsetjeneste som ikke strekker til, er det vanskelig å tallfeste, men den kan heller ikke ignoreres.

Med disse grove regnestykkene mener vi verdien av regjeringens tiltak kan overstige 520 milliarder.

Det er stor usikkerheten knyttet til konsekvensen av pandemien. I denne usikkerheten mener vi regjeringens tiltak er riktige. Det gir landet tid til å samle mer informasjon, forstå situasjonen og justere tiltakene når usikkerheten er redusert.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.