Regjeringen har innført en rekke tiltak mot spredning av koronaviruset. Mange kommuner har fulgt opp med ytterligere restriksjoner. I prinsippet har tiltakene én type positive effekter: unngåtte koronadødsfall. Det er to hovedtyper negative: arbeidsledighet og redusert aktivitet ellers i helsetjenesten.
For å tallfeste effektene har jeg utviklet en regnearkmodell med grove anslag for kostnader og nytte ved tiltakene.
Nytte av tiltak
Hovedargumentet for å iverksette smitteverntiltak mot koronaviruset er redusert dødelighet. Med anslag fra Imperial College vil cirka 1,15 prosent av alle smittede dø av sykdommen. Jo yngre personen er, jo flere leveår går tapt.
I tråd med praksis for prioritering i norsk helsetjeneste uttrykkes dødsfall som tapte gode («kvalitetsjusterte») leveår. De er større jo yngre pasienten er.
Det vi i dag vet om virusets egenskaper, tilsier at en epidemi som får forløpe helt uten tiltak, vil kunne smitte 80 prosent av befolkningen. Andelen vil imidlertid i praksis bli lavere – 60 prosent? – fordi vi ikke lever så tett i Norge og fordi de fleste selv uten offentlige påbud vil iverksette tiltak, som håndvask og mindre nærkontakt med andre.
Folkehelseinstituttets risikovurdering av 12. mars anslår at 42 prosent kan bli smittet med den type tiltak vi har. Jeg antar derfor at tiltakene vil redusere andelen smittede i befolkningen med 18 prosentpoeng (fra 60 til 42 prosent). Dette tilsvarer:
- 960.000 unngåtte smittetilfeller
- 11.000 unngåtte dødsfall
- 121.000 gode leveår.
Helsedirektoratet har anslått at et godt leveår er verdt 1,25 millioner, hvilket betyr en verdi på 152 milliarder kroner for de unngåtte smittedødsfall.
Økonomiske konsekvenser
De tiltakene som er innført, har medført betydelige ulemper både for samfunn og enkeltindivider. Det er en nærmest uoverstigelig oppgave å identifisere alle konsekvenser, enn si tallfeste dem. De uttrykkes derfor i analysen som økonomiske tap ved ett års arbeidsledighet.
Per 23. mars hadde Nav mottatt 223.000 søknader om dagpenger ved permittering.
I min analyse antar jeg at iverksatte tiltak gir 200.000 tapte årsverk. Det betyr tapt verdiskaping på 220 milliarder kroner når vi antar at hvert år arbeidsledighet har en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,1 millioner kroner (tilsvarende verdiskapingen målt ved bnp per sysselsatt i Fastlands-Norge i fjor).
Finansdepartementet anslag fra 20. mars for kostnader av smitteverntiltakene er enda mer pessimistiske enn dette (Stortingsprop. 57 2019-2020).
Utover redusert verdiskaping gir arbeidsledighet omfattende helseproblemer. Depresjon og selvmord kan være eksempler. Forskning tyder på at arbeidsledighet femdobler selvmordsrisikoen hvilket kan bety 50 selvmord per 100.000 arbeidsledige.
Helsetap i helsetjenesten
Aktiviteten i både allmennhelse- og spesialisthelsetjenesten er allerede betydelig redusert for å håndtere koronapasienter. Medisinsk behandling i helsetjenesten koster om lag 200 milliarder kroner per år, og hver milliard skaper anslagsvis 2000 gode leveår, muligens mer. Med ti prosent redusert kapasitet vil dette i løpet av et år kunne utgjøre tap av minst 40.000 gode leveår eller 50 milliarder kroner, med Helsedirektoratets verdsetting.
Som eksempel på konsekvenser av redusert aktivitet kan nevnes utblokking av kransarterier eller innsetting av ny aortaklaff. Disse livsforlengende behandlingene blir utført henholdsvis 5500 og 800 ganger per år. Nå går denne type behandling på sparebluss, og helsetapene kan neppe tas igjen senere hvis smitteverntiltakene fortsetter i mange måneder.
Hovedresultater
Disse enkle analysene tyder på at smitteverntiltakene kan gi helsegevinster tilsvarende en verdi på 152 milliarder kroner. Helsetapet ved redusert aktivitet ellers i helsetjenesten kan utgjøre i størrelsesorden 50 milliarder kroner, mens arbeidsledigheten kan gi 220 milliarder i redusert verdiskaping.
Analyseresultatene tyder på at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til regjeringens smitteverntiltak er høyere enn den verdi samfunnet ellers setter på gode leveår og unngåtte dødsfall.
Resultatene er imidlertid usikre og må tolkes med varsomhet. De faktorer som bidrar mest til usikkerhet, er antall unngåtte smittetilfeller ved tiltakene og omfang og varighet av arbeidsledighet.
Analyseresultatene tyder på at regjeringen bør vurdere kostnader og helsegevinster ved hvert av de tiltak som er innført eller vurderes innført.
Konsekvensene av den pågående epidemi er omfattende, men det er også skadevirkningene av smitteverntiltakene. Et betydelig antall dødsfall vil komme nært i tid, være dramatiske og synlige. Skadevirkningene vil derimot komme mer gradvis, være mindre synlige og få mindre oppmerksomhet.
Det bør likevel ikke være noe nytt at man vurderer nytten ved unngåtte dødsfall opp mot kostnadene ved å oppnå dem. Regjeringen er ansvarlig for at tusenvis av kreftpasienter har gått glipp av livsforlengende behandling nettopp fordi kostnadene har vært for høye i forhold til nytten.
Dersom regjeringen verdsetter vunne leveår ved koronatiltak høyere enn andre helsetiltak, bør dette sies eksplisitt.
Dagens epidemisituasjon er dramatisk, men krever likevel nøktern analyse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.