Vi mener at myndighetenes likviditetstiltak, lansert 21. og 27. mars, kan gjøre gjeldsforhandling tilgjengelig også for de virksomhetene som nå opplever en helt bunnskrapt kasse.

Likviditetstiltakene, hvor det blant annet tilbys banklån der staten garanterer for 90 prosent av lånet, kombinert med de nye kontanttilskuddsordningene, kan bidra til å finansiere drift i gjeldsforhandlingsperioden og understøtte betalingene til kreditorene som gjeldsforhandling forutsetter.

Alle parter, inkludert offentlige myndigheter, er i dagens situasjon tjent med å bidra til at ellers sunne virksomheter overlever den nåværende krisen. Vi mener derfor at myndighetene må stille midler og garantier tilgjengelig for virksomheter som søker gjeldsforhandling, for å komme seg ut av den høyst ekstraordinære situasjonen de nå befinner seg i.

Marie Meling skriver i DN 24. mars at norsk konkurslovgivning mangler verktøy til å håndtere kriser som den koronapandemien skaper i norsk næringsliv nå. Det er vi ikke enige i. Tvert imot kan konkurslovens gjeldsforhandlingsinstitutt være høyaktuelt for små og mellomstore bedrifter i disse krisetider.

Konkursloven, som trådte i kraft 1. januar 1986, gjelder både konkurs og det noe mindre kjente instituttet gjeldsforhandling. Gjeldsforhandling kan enkelt forklares som en ordning som gjør det mulig for virksomheter å innføre betalingsstans for å forhandle med sine kreditorer under rettens beskyttelse.

Altså gir gjeldsforhandling virksomheten en mulighet til å få kontroll over økonomien, og under oppsyn av retten og den rettsoppnevnte gjeldsnemnden, tid til å utarbeide et forslag til gjeldsordning.

I norsk rett kan offentlig gjeldsforhandling lede til to typer gjeldsordning med kreditorene, en frivillig eller en tvungen (også kjent som tvangsakkord). Det er særlig tvangsakkord virksomhetene synes å foretrekke, idet det for stadfestelse av en tvangsakkord ikke kreves enstemmighet blant kreditorene.

En tvangsakkord må gå ut på betaling av minimum 25 prosent til kreditorene.

Gjeldsforhandlingsinstituttet benyttes sjelden. En hovedinnvending mot instituttet er at det ikke gir selskapene nok fleksibilitet med hensyn til løsningsforslagene som kan fremmes overfor og senere vedtas av kreditorene.

For eksempel åpnes det ikke for konvertering av gjeld til egenkapital (aksjer), hvilket man ser er en løsning kreditorene ofte etterspør fremfor å måtte ettergi gjeld. I dagens situasjon tror vi likevel at mange av virksomhetene som opplever økonomiske utfordringer som følge av pandemien, bør vurdere gjeldsforhandling fremfor konkurs.

Tanken bak gjeldsforhandlingsinstituttet er å bevare virksomheter som kan ha livets rett. Når virksomhetens likviditetsproblemer ikke skyldes driften eller markedet, men ytre forhold, som pandemien, vil det være i alles interesse at de lykkes. Så lenge den underliggende drift egentlig er sunn, vil gjeldsforhandling kunne fungere med dagens regler. Slike virksomheter behøver ofte kun tid og handlingsrom for å komme på bena igjen, og det er nettopp det gjeldsforhandlingsinstituttet kan gi.

Mira Levand Bergsland
Mira Levand Bergsland (Foto: Privat)

Konkurslovens regler om gjeldsforhandling gir anvisning på enkle virkemidler som kan hjelpe både små og mellomstore bedrifter gjennom de økonomiske utfordringene. Primært gjennom betalingsutsettelser – «moratorium» – eller prosentvis reduksjon av gjelden – «akkord». Disse løsningene er tenkt for selskaper med en viss tilgjengelig likviditet, ettersom begge forutsetter et fremtidig oppgjør i penger.

Leif Petter Madsen
Leif Petter Madsen

Selv om vi er enig i at konkurslovens regler om gjeldsforhandling er modne for oppdatering, kan gjeldsforhandlingsinstituttet, særlig i kombinasjon med myndighetenes likviditetstiltak, være et alternativ til konkurs.

De virkemidler vi allerede har i reglene om gjeldsforhandling bør ikke stå uprøvd i dagens situasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.