Raske og uforutsette endringer er svært vanskelig for næringslivet og velferdsstaten. Inntektsgrunnlaget bortfaller, ansatte må permitteres og staten får store utgifter som følge av flere arbeidsledige. Ringvirkningene i økonomien brer seg, og jo lengre denne unntakstilstanden varer, jo mer skadelidende blir næringene våre.
Helsen må komme først: Vi støtter selvsagt regjeringens drastiske tiltak for å stanse spredningen av koronaviruset. At regjeringen, med Stortinget i ryggen, har handlet nærmest etter instruks fra fagfolk og forskere den siste tiden, er betryggende. Det er nok av selvutnevnte eksperter i kommentarfeltene nå også, det er bare ingen som har tid eller krefter til å sanke stemmene deres.
Likevel – dette har vært en varslet katastrofe. WHO har lenge advart mot en ny pandemi. En mye sett video på Youtube de siste ukene er fem år gammel og viser Bill Gates holde et foredrag om manglende pandemiberedskap. Hadde vi som verdenssamfunn handlet etter forskernes oppfordringer, hadde vi ikke vært i en like presset situasjon i dag.
Dette må vi ta lærdom av. Både for å gjøre oss klar for den neste pandemien, men også for å forberede samfunnet bedre på klimakrisen. En økologisk kollaps vil være langt mer alvorlig enn dagens pandemi. Biosfæren utgjør grunnlaget for hele vår eksistens, og den er i ferd med å kneble under presset fra menneskelig påvirkning. Likevel har vi som samfunn neglisjert problemet i så langt tid at krisen er i ferd med å bli akutt. Og når akutte tiltak må iverksettes for akutte kriser, blir det fort veldig dyrt.
De foreløpige estimatene for det økonomiske tapet av koronapandemien i 2020 er på rundt 1000 til 2000 milliarder dollar – altså et oljefond eller to. Til sammenligning er dette av samme størrelsesorden som det årlige behovet for investeringer i en global grønn omstilling av energisektoren. Kostnaden av pandemien må tas brått og uventet, og vil ikke gi økonomisk gevinst tilbake, mens kostnadene for et grønt skifte kan planlegges langsiktig og skape store verdier.
Gradvis og forutsigbar endring med opprettholdt verdiskaping er noe næringslivet er gode på.
Mye tyder på at vi uansett må gjøre mye for å bygge opp igjen norsk økonomi etter krisen vi nå befinner oss i. Rekordlave oljepriser, en svak krone og et stup i etterspørselen av en rekke varer og tjenester gjør at vi er nødt til å tenke nytt. Det overordnede politiske målet bør være å gjøre norsk næringsliv mer bærekraftig, og dermed robust, i møte med fremtidens omstilling.
Tiden er inne for en norsk «Green Deal» som gir langsiktige rammer for hvordan norske bedrifter skal vokse inn i fremtiden. EU, vår viktigste handelspartner, har allerede gått foran.
Demokratier kan løse kriser. Tiltakene i demokratier som ble rammet hardt av Sars-utbruddet, som Sør-Korea, Japan og Singapore, har vist like god effekt som de autoritære tiltakene i Kina. Det er vel så viktig at demokratier som Norge og EU går foran i den globale klimasaken. Tiden er overmoden. Til en forandring, la oss nå utøve klok og modig ledelse og høre på forskerne før det er for sent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.