Om den økonomiske krisen forårsaket av covid-19 blir langvarig kan vi få en betydelig nedgang i fødselstallene. Fødselstallene i Norge har sunket hvert år de siste ti årene og har aldri vært lavere enn det de er nå. I 2019 var samlet fødselstall 1,53 barn per kvinne.
Fra et velferdsperspektiv er dette bekymringsfullt. Kombinert med at den gjennomsnittlige levealderen har økt, vil færre fødsler over tid resultere i at befolkningen eldes, og stadig færre vil kunne bidra med skatt og den arbeidskraften som kreves for å opprettholde velferdsstaten. Det bør bekymre politikerne om vi får et samfunn hvor stadig flere unge voksne lar være å få de barna de ønsker seg fordi de mangler økonomisk trygghet.
Som følge av pandemien og den økonomiske krisen vi nå står over for, venter vi at fødselstallene vil gå ytterligere ned, og at nedgangen vil kunne bli betydelig.
Det finnes flere historiske eksempler på hvordan epidemier har påvirket fødselstallene negativt. I 1918 var store deler av verden rammet av spanskesyken, en influensaepidemi som etterlot seg omkring 15.000 døde mennesker i Norge (0,6 prosent av datidens befolkning). I tiden etter epidemien så man en tydelig nedgang i antall fødsler, etterfulgt av en babyboom i 1920.
I senere tid har denne babyboomen blitt forklart som et resultat av at mange hadde utsatt å få barn mens spanskesyken pågikk og fremtidsutsiktene var usikre. Etter at epidemien var over og livet gikk tilbake til normalen, valgte mange å ta igjen utsatte fødsler og dermed økte fødselstallene igjen.
I likhet med spanskesyken har koronapandemien hatt store helsemessige konsekvenser. Vi tror imidlertid ikke at folk vil respondere på samme måte som til spanskesyken og andre epidemier. Dette skyldes i hovedsak at covid-19 har hatt en særlig sterk og direkte innvirkning på økonomien, hvor resultatet er blitt en betydelig økonomisk nedgang på verdensbasis og økt usikkerhet for mange.
Når folk opplever usikkerhet, vil en naturlig reaksjon være å utsette større beslutninger, som for eksempel å få barn. Hvorvidt man opplever usikkerhet i livet, vil for mange være avhengig av ens egen jobbsituasjon og hva som skjer på arbeidsmarkedet.
Forskning viser at sannsynligheten for å få barn er lavere blant dem som ikke har jobb, og blant dem med lite arbeidserfaring.
Forskning har også vist at sannsynligheten for å få barn er lavere i områder med høy arbeidsledighet, noe som kan ha sammenheng med at flere da vil føle økt usikkerhet knyttet til deres egen arbeidssituasjon.
I Norge står arbeidslinjen sterkt og det forventes og ønskes at unge voksne går inn i arbeidslivet så snart som mulig ved endte studier. Det første steget inn i arbeidslivet er avgjørende. Det staker ut kursen for videre yrkeskarriere, samtidig som det legger grunnlaget for at en skal kunne forsørge seg selv og en fremtidig familie.
Om mange bedrifter nå går konkurs og den høye arbeidsledigheten forblir langvarig, kan det skape stor usikkerhet blant unge voksne. For dem som nå skal inn i arbeidslivet, må det finnes jobber som tar imot dem når de er ferdig med studiene. Unge voksne som allerede er permitterte eller sagt opp, må kunne komme raskt tilbake i arbeid. Hvis ikke vil de stå overfor et dobbelt tap, av både inntekt og arbeidserfaring.
Når vi vet at de uten arbeid eller med lite arbeidserfaring får færre barn, vil en kunne vente at en langvarig økonomisk krise vil få negative konsekvenser for en hel generasjon unge voksne som ønsker å få barn.
Vi regner med at mange nå vil utsette eller la være å få barn og at fødselstallene dermed vil synke.
Utviklingen i fødselstallene avhenger imidlertid ikke kun av norsk økonomi og håndteringen av krisen her hjemme. Det er mye som tyder på at folks beslutninger om å få barn også påvirkes av hva som skjer i andre deler av verden. Som en konsekvens av globaliseringen er verden i dag mye mer sammenvevd enn tidligere, og vi påvirkes i langt større grad av hendelser og tilstander i andre land enn vårt eget. Covid-19 og følgene den har hatt for den globale økonomien er et tydelig eksempel på det. Selv om norsk økonomi og arbeidsmarked skulle friskmeldes, vil eventuelle langvarige økonomiske problemer i resten av verden kunne ha negative konsekvenser også i Norge.
Om det knyttes stor usikkerhet til verdensøkonomien og andre globale forhold, kan det bidra til å redusere troen på fremtiden i vårt eget samfunn.
Norske politikere har lenge vært bekymret for den negative utviklingen i fødselstallene, og den økonomiske krisen vi står ovenfor bidrar til å tegne et negativt fremtidsbilde av befolkningsveksten. Om ikke nedgangen i fødselstallene skal bli for dramatiske, må de norske politikerne gjøre jobben på hjemmebane og sikre unge voksne økonomisk trygghet gjennom arbeid.
Vårens uteksaminerte studenter som nå skal inn på arbeidsmarkedet, er en særlig sårbar gruppe. Generelt har ikke disse fått opparbeidet seg rett til arbeidsledighetstrygd, og uten tiltak vil de fort kunne havne helt utenfor arbeidsstyrken.
Skal fødselstallene øke igjen, må troen på fremtiden blant de unge voksne styrkes. Da er vi avhengige av at norsk økonomi og arbeidsliv raskt blir friskmeldt. Tilliten til politikerens handlekraft i krisetider må også nå et nivå hvor flere føler at de har nok økonomisk trygghet til at de kan få de barna de ønsker seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.