«Det var nå vi skulle hatt det»
Koronapandemien har ført til store samfunnsmessige endringer. Fysisk samhandling er erstattet med digital kommunikasjon.
I sentrum for håndteringen av koronaepidemien finner vi helse- og omsorgstjenestene. Erfaringene har vist oss at fysisk avstand kan være et spørsmål om liv og død. Sykepleiere opplyser at frykten for smitte av denne potensielt dødelige sykdommen, enten det er selv å bli smittet, eller å smitte sårbare pasienter, er noe av det mest krevende med situasjonen. For å redusere smittefaren vil også økt bruk av digitale løsninger i tjenestene være sentralt.
På noen områder har koronaepidemien gitt økt bruk av teknologi også i helsetjenesten. Helsemyndighetene fikk i starten av epidemien på plass takster for fastlegene til å ta i bruk videokommunikasjon. Etter dette har antallet digitale møter mellom fastleger og pasienter økt med 300 prosent. Eksempler fra England viser at bare 25 prosent av konsultasjonene mellom fastlegene og pasienter nå foregår fysisk.
Det reduserer smittefaren mellom helsepersonell og pasienter, og det gjør hverdagen enklere og smidigere for begge parter.
Dessverre finner vi få spor av lignende tiltak i den kommunale sykepleietjenesten, i sykehjem og hjemmesykepleie. Under den pågående koronaepidemien har sykepleietjenesten vært henvist til bruk av den gode gamle telefonen for å opprettholde kontakt med pasienter og brukere.
Å kommunisere på nett er trygt og smittefritt, men vi ser lite til det i sykepleieres arbeidshverdag i kommunene.
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har allerede prøvd ut mange gode løsninger. Særlig relevant er medisinsk avstandsoppfølging av pasienter hjemme, støttet av digital kommunikasjon med kompetente sykepleiere.
Dette kan tas i bruk både av pasienter med Covid-19-sykdom og andre pasienter som i denne tiden har fått redusert sitt tjenestetilbud.
Vi opplever at tiden nå er inne for å ta løsningene i bruk i full skala. Våre medlemmer melder til oss at de er klare til å ta i bruk teknologi som kan avhjelpe i den situasjonen vi er i nå. De har også innovative ideer til mer bruk av digitale løsninger. Forhold utenfor deres kontroll stopper dem.
Hovedproblemet er at det mangler midler til innkjøp av utstyr, og kompetanse til å utvikle og ta i bruk tjenestene.
Et annet forhold er manglende standardisering og brukerstøtte for pasienter og pårørende. Det er behov for mer nasjonal samordning og styring der sykepleiere er involvert i alle ledd, også på toppnivå, for å sikre at løsningene treffer behovene.
Det bør komme statlige økonomiske incentiver eller øremerkede midler for å få kommunene i gang, tilsvarende incentivene for fastlegene
Samfunnet må i denne situasjonen se lengre enn krisepakker for næringslivet når det gjelder fornuftig bruk av penger. Investeringer burde i enda større grad også innrettes mot helse- og omsorgstjenesten. Hensikten må være å hindre smittespredning. Det vil i sin tur avkorte restriksjonene som gjør krisepakkene nødvendige.
Like viktig er investering i fremtidens tjenester – alle helsepolitiske taler nevner jo at vi ikke har en bærekraftig tjeneste for fremtiden slik den nå utføres. Nå har vi muligheten til å endre dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.