Nå eller aldri for digitalisering av helsesektoren
Koronakrisen digitaliserer Norge i rekordfart, men avdekker også store svakheter. Som DN avslørte 14. april sto Helse-Norge på digital bar bakke da koronakrisen traff. Nå er kappløpet for å hente inn et tiårig digitalt etterslep i gang. Innhentingen får enorm drahjelp, men det stikkes også kjepper i hjulene.
Håndteringen av Covid-19 har avdekket manglende digital beredskap på norske sykehus. 19 bærbare datamaskiner på 23.000 OUS-ansatte og en digital infrastruktur ute av stand til å gi trygghet for helsepersonell og pasienter. Ifølge en OECD-rapport lå digitaliseringen av helsesektoren 10–15 år bak andre sektorer allerede før koronakrisen. Slik kan vi ikke ha det.
Den gode nyheten er at nå kan vi bruke noen av milliardene som skytes inn i økonomien for å bidra til økt aktivitet til å ta noen lange skritt fremover.
Store midler er på vei inn i økonomien. Akkurat nå jobber regjeringen med de neste tiltakspakkene for økonomien og med revidert nasjonalbudsjett. Investering i digital infrastruktur må stå skyhøyt på regjeringens prioriteringsliste. Økonomien stimuleres langt mer effektivt ved å bygge digitale motorveier enn fysiske veistubber.
For det andre trengs det endring hos mennesker, mentalitetsendring. Det hjelper ikke å øse inn store summer, om det ikke finnes kultur og ledelse som kan omsette milliardene til endring. Nettopp betydningen av ledelse for å skape en nødvendig kultur for innovasjon og utvikling i helse- og omsorgstjenestene har vært påpekt av regjeringen lenge, blant annet gjennom helsenæringsmeldingen.
Samarbeidskultur og innovasjonsledelse i helsetoppen må forsterkes om helsepersonell og pasienter skal få de verktøyene de trenger.
Digitale verktøy blokkeres av et lappeteppe av systemer som ikke snakker sammen, lyder ofte forklaringen, slik Sykehuspartner også svarte i DNs sak om det enorme etterslepet ved landets største sykehus. Lappeteppet er et resultat av årevis med flikking på toppen av et rigid og utdatert system som ligger i bunn.
En viktig årsak til problemene er styringen som har preget sektoren det siste tiåret. Strategien er drevet frem av helsebyråkrater, med for mye detaljstyring og silotenkning. Den er nå utprøvd, har spilt fallitt og har så langt fratatt helsepersonell verktøyene andre sektorer drar nytte av.
Det er uryddig at departementet ved inngangen til påskefreden valgte å legge frem den kontroversielle e-helseloven for Stortinget. Loven skal styrke digitaliseringen i helsesektoren og sørge for bedre utnyttelse av helsedata. Men den fokuserer på å lovfeste sentraliserte roller til direktorater og statsforetak.
I høringsrunden i vinter møtte forslaget massiv motstand, fra nær sagt alle kanter. Legeforeningen, helsepersonell, pasientorganisasjoner, ideell sektor og et samlet næringsliv var samstemte: Dette var feil medisin, utgått på dato. Forslaget var for dårlig utredet, vil gi lavere innovasjonsevne, flere forsinkelser og tregere digitalisering gjennom gigantprosjekter styrt strengt i offentlig regi.
Det som nå skjer ute i felten, gjør gigantprosjekter og e-helseloven overflødig. Sykehus og kommuner rigger seg om, og anskaffelser kommer endelig på riktig spor. Innovasjonen kommer nedenfra og utenfra. Nye løsninger slippes endelig til. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.