Over 400.000 nordmenn har mistet jobben eller blitt permittert etter at Norge ble stengt. I det du har lest ferdig dette innlegget, har i snitt 51 personer blitt arbeidsledig.

Til daglig arbeider 814.000 av oss i offentlig sektor. Nesten 1,3 millioner av oss jobber i private bedrifter med færre enn 100 ansatte. Det er her konkursene kommer. Hvem skal leve og hvem skal dø?

Norge har på imponerende vis tatt kraftfulle grep for å beskytte oss alle fra pandemien, også innen finans- og næringsområdet. Første stoppested var historisk solide banker. Mer etablert næringsliv var neste. Regjeringen har funnet frem til nye innovative løsninger synkront som velprøvde og kjente virkemidler ble igangsatt. Tiltak som permittering og kontantstøtte har avlastet næringslivet bredt.

Opposisjonspolitikerne trekker pusten og begynner også å «hilse hjem». Frykt for utbytter og misbruk av krisemidler fremmes. Synliggjøring av ekstra penger til kommuner, kollektivtransport, studenter, Innovasjon Norge og Investinor. Dette er gode grep – også for å markere opposisjon.

Men krisen rammer ulikt.

Veldrevne selskaper med kraftig vekst risikerer å forsvinne. Fordi ingen så dem, hørte dem – eller forsto dem. Fordi lobbyistene ikke representerte dem, fordi politikerne ikke hadde erfaringen – eller fordi de ikke passet i makroøkonomenes tilbakeskuende modeller.

Dette må ikke bli krisen som bevarte det bestående og hvor vi lot vekstbedriftene dø. Konsekvensene kan bli store om vi mister mange av de raskest voksende selskapene som sørger for morgendagens arbeidsplasser og skatteinntekter.

Ifølge professor Torger Reve på Handelshøyskolen BI skaper faktisk de små vekstselskapene to av tre nye arbeidsplasser i privat sektor. Disse selskapene er gjerne forsknings- eller utviklingsbaserte og har i de første leveårene som oftest lite inntekter. Samtidig berøres disse selskapene i liten grad av krisepakkene.

Bankvesenet er ikke satt opp for, interessert i eller trent i å gi risikolån til slike selskap. Normalt er selskapene også svakt kapitalisert, med små buffere. Veldig mange fremtidige arbeidsplasser kan gå til spille.

Investormiljøet som i dag investerer kapital og kompetanse i de tidlige fasene, er dessuten svært begrenset i Norge. Det er godt dokumentert at aktørene er langt færre og at kapitalmengden som investeres i denne fasen er lavere enn i våre naboland. Underskogen av norske vekstselskap driver derfor stort sett uten lån, eventuelt med lån fra Innovasjon Norge, og de har relativt kapitalsvake investorer bak seg.

Hovedproblemet for de små selskapene er mangel på kortsiktig likviditet til å opprettholde driften, på tross av at dagens tiltak avhjelper noe. På lengre sikt vil tilgangen på risiko- og vekstkapital strupes.

Politikerne har i dag fått en gyllen mulighet til å omstille hele næringslivet til det positive. La oss bruke denne dystre krisen til vår fordel. Det er vel ingen som leverer bedre på bærekraftsmål og digitalisering enn de små vekstbedriftene. Ved å avlaste disse selskapene kunne vi vunnet varige nasjonale konkurransefortrinn.

La oss akselerere den omstillingen av Norge som uansett må komme.

Ett av flere konkrete tiltak er å tilby vekstselskapene offentlige, konvertible lån for eksempel gjennom Investinor. Lån som ytes nå – og blir en del av den langsiktige kapitalbasen. Dette er et virkemiddel som ikke vasker bort vekstselskapene, endringsimpulsene, gründere eller de kompetente verdiøkende eierne på veien. Det er et grep for å sikre fremtidens arbeidsgivere.

Det er viktig å styrke hele verktøykassen for tidlig- og vekstfase selskaper. Det kan også bety mer kapital og en utvidelse av direktemandatet til Investinor.

Tiden er inne for å rette blikket fremover og velge treffsikre virkemidler for å bevare og skape fremtidige arbeidsplasser. Klokken tikker, og mange bedrifter vil dø i sommer om vi ikke agerer raskt nok.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.