Landslagstrener Eirik Myhr-Nossum avla positiv koronatest forrige uke, og langrennslandslaget ble satt i karantene i Nord-Finland. Dagen etter ble karantenen opphevet da en ny test var negativ. Den første testen var en «falskt positiv» test. Myhr-Nossum var ikke smittet.
Martin Ødegård opplevde det samme tidligere i høst – en positiv koronatest ble etterfulgt av to negative tester. Også han kunne komme tilbake i trening.
For Elon Musk, grunnlegger av Tesla, ble det bare surr: to positive og to negative tester i løpet av én dag. Han skrev på Twitter at «Something extremely bogus is going on» og stilte spørsmål ved om vi kan stole på koronatester.
Koronatestene er ikke perfekte: Noen ganger får smittede personer et negativt prøvesvar, såkalt falskt negativ. Andre ganger er prøvesvaret til ikke-smittede personer positivt, såkalt falskt positiv.
I et utbrudd av en smittsom sykdom, slik som koronapandemien, er det helt avgjørende at smittede personer får beskjed om at de er smittet så de kan isoleres. Det har derfor vært mye oppmerksomhet rettet mot å redusere falskt negative. Men falskt positive tester, som Myhr-Nossum og Ødegård hadde, har ikke fått like mye oppmerksomhet.
Påvisning av koronaviruset som forårsaker covid-19, gjøres ved å analysere prøvemateriale fra nese og svelg med såkalt PCR-teknologi i et laboratorium. Hvis viruset er til stede i prøven, vil det med stor sannsynlighet kunne påvises ved PCR-diagnostikk; vi sier at metoden har høy sensitivitet. Likeledes er det ved PCR-diagnostikk svært liten sannsynlighet for at viruset påvises dersom det ikke er virus i prøven; vi sier at metoden har høy spesifisitet.
Ingen vet med sikkerhet hvor gode koronatestene er til å gi riktig svar, men antagelig vil over 99 prosent av dem som ikke er smittet, få et negativt prøvesvar. La oss anta at testene gir riktig negativt svar til 99,5 prosent av dem som ikke er smittet. Dette er neppe langt fra sannheten. Det betyr at hvis 1000 personer som ikke er smittet, blir testet, så vil 995 få beskjed om at testen er negativ, og fem personer vil få beskjed om at testen er positiv.
Risikoen for et falskt positivt testsvar har sammenheng med symptomer og er høyest hos dem med minst risiko for å være smittet – de uten symptomer. Dette er en viktig forklaring på hvorfor vi hører om flere idrettspersoner og andre kjendiser som opplever å teste positivt uten å være smittet. De blir testet ofte – gjerne uavhengig av om de har symptomer på covid eller ikke.
Fordi et utbrudd i et fotballag eller på langrennslandslaget får store konsekvenser for mange, blir en positiv test raskt fulgt opp med en eller flere nye tester for å avklare om det er reell smitte, eller om det kan være falske positive tester.
Våre idrettshelter har derfor særlig høy risiko for å teste positivt – fordi de testes ofte – og høy sannsynlighet for at falske positive prøvesvar avsløres som nettopp falske positive – fordi testene gjentas.
Å ta en koronatest uten at det er en grunn til det – det være seg symptomer eller nærkontakt med en smittet – er kanskje ikke en god idé. Nå er det mange flere som tester seg enn i vår, og da øker også risikoen for falsk positive tester betydelig.
For myndighetene som styrer samfunnets håndtering av pandemien blant annet basert på smittetall, kan mange falskt positive tester fører til mistolkning av smittesituasjonen og muligens overreaksjoner. Hvis antallet reelt smittede synker, mens antallet koronatester forblir høyt fordi mange fremdeles har symptomer som minner om koronasykdom på grunn av forkjølelse, influensa og lignende, kan fallet i reell smitte maskeres av falskt positive.
I Norge har mellom 80.000 og 160.000 personer blitt testet hver uke denne høsten. Potensialet for å finne falskt positive er reelt. Om 100.000 personer testes for korona hver uke i Norge og forekomsten av korona er to prosent – i høst har mellom én prosent og tre prosent prøvene vært positive – betyr det i vårt eksempel at 492 personer i Norge har fått et falskt positivt testsvar hver uke. Det vil si at de får beskjed om at de har korona selv om de ikke har det.
Med mange falske positive koronatester tror man at flere er smittet enn hva som er tilfellet.
Derfor er det avgjørende at man ikke ser seg blinde på smittetallene, men at myndighetenes håndtering baseres på mer robuste mål – slik som alvorlig sykdom grunnet korona.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.