Koronaviruset burde ikke tatt noen på sengen. Historien har visst oss at pandemier er uunngåelige, og epidemiologer og andre helseeksperter har advart om faren for en viral pandemi i årevis.

Epidemier dukker opp og forsvinner raskere enn noen gang før. I løpet av de siste femti årene har smittsomme sykdommer som svineinfluensa, hiv, ebola, mers og sars tatt livet av flere titall millioner. Vi burde sett en slik pandemi ville komme.

Koronaviruset er ingen «svart svane», den er hvit. Svarte svaner finnes ikke naturlig i Europa. Fram til 1600-tallet antok derfor europeerne at de ikke eksisterte. Overraskelsen var naturligvis stor da nederlandske oppdagere så sin første svarte svane under ei reise i Vest-Australia i 1697. Den ene svarte svanen endret umiddelbart den gjengse oppfattelsen om at alle svaner var hvite.

Noe man tidligere trodde var umulig, ble plutselig mulig.

I dag brukes «svarte svaner» som en metafor på ekstremt sjeldne og uforutsette hendelser med enorm innvirkning. Statistiker Nassim Taleb populariserte begrepet i sin bok «The Black Swan: The Impact of The Highly Improbable», og regnes for å være en av de fremste ekspertene på temaet. Taleb selv har vært veldig tydelig på at koronaviruset ikke er en svart svane.

Det globale utbruddet av covid-19 var en sannsynlig, men forsømt, trussel med stor innvirkning – ei såkalt hvit svane. Som Taleb sier: Det finnes ingen unnskyldning for at bedrifter og myndigheter ikke var forberedt på en slik hendelse.

En pandemi som tar livet av over 500.000 mennesker er ingen uventet hendelse. To av fem epidemier verden har opplevd gjennom tidene har tatt livet av såpass mange mennesker sammenlignet med det totale innbyggertallet, at det tilsvarer over 500.000 døde i dag.

Faktisk har, i løpet av de to tusen siste årene, én av fem epidemier tatt livet av det som i dag tilsvarer over ti millioner mennesker. To av disse, Spanskesyken og hiv-viruset, har oppstått i løpet av de siste 150 årene.

Kine Josefine Aurland-Bredesen
Kine Josefine Aurland-Bredesen (Foto: x)

Likevel er totale dødsfall fra epidemier opp igjennom historien dominert av noen svært få, men veldig alvorlige pandemier, slik som Svartedauden. Den dødelige byllepesten som herjet gjennom Europa fra 1347 til 1351, tok livet av minst en tredjedel av den europeiske befolkningen og kanskje så mye som 15 prosent av verdens befolkning. Svartedauden er en av de mest betydningsfulle hendelsene i vestlig historie og kan være den største katastrofen menneskeheten har opplevd.

På samme måte som det skulle bare en enkelt hendelse til for å bevise at ikke alle svaner er hvite, er svartedauden et historisk bevis på at en pandemi som kan ta livet av over en tredjedel av den europeiske befolkningen er mulig. Hvis en sykdom med lik dødelighet som svartedauden skulle oppstå i dag, ville den tatt livet av nesten 2,7 milliarder mennesker.

Heldigvis er det langt mellom naturlige pandemier som har potensial til å ta livet av over en milliard mennesker. Menneskeheten har kun sett to slike pandemier, svartedauden og Den justinianske pesten, og de oppsto med cirka 1000 års mellomrom.

I dag ville nok heller ikke akkurat svartedauden fått et like katastrofalt utfall. Bedre hygiene, økt kunnskap og erfaring fra tidligere epidemier har gjort oss mer robuste. Men det betyr ikke at trusselen fra pandemier er blitt noe mindre.

Tett befolkede byer og hyppige reiser på tvers av landegrenser og kontinenter øker hastighetene smittsomme sykdommer kan spre seg med. I tillegg står vi i dag ovenfor en ny og potensielt større trussel: menneskeskapte pandemier.

Alle elementene som skal til for at en smittsom sykdom skal gi et ekstremt katastrofalt utfall, eksisterer allerede i naturen: nesten uhelbredelig – som ebola – nesten alltid dødelig – som rabies – ekstremt smittsom – som vanlig influensa – og lang inkubasjonsperiode – hiv.

Utviklingen av nye patogener og biologisk krigføring gir økt risiko for fremtidige utbrudd, og ikke minst økt risiko for at nye pandemier er enda mer dødelige.

Koronaviruset har ristet kraftig i fundamentet til samfunnet vårt, men det er innenfor hva vi bør regne med når en epidemi dukker opp. Neste pandemi er bare et spørsmål om tid, og den kan være mye verre og i en form vi ikke venter. Ingen vet om den neste pandemien blir hundreganger så dødelig og katastrofal som covid-19, men poenget er at det lett kan skje.

Nå er vi en situasjon der vi har fått muligheten til å teste ut beredskapen vår. Vi bør bruke denne erfaringen til å gjøre samfunnet vårt mer robust i møte med fremtidige, potensielt mer katastrofale pandemier.

Slik blir vi ikke tatt på sengen neste gang en pandemi kommer i form av ei ordentlig svart svane.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.