Koronakrisen får frem det beste i norsk journalistikk. Men den viser også tydelig det verste med forretningsmodellen til norske region- og lokalaviser: De er fortsatt avhengige av annonser på papir for å kunne finansiere journalistikken. Akkurat nå når journalistikken ut til flere enn noensinne. Samtidig fordufter annonseinntektene.

I fremtiden er det journalistikk på digitale plattformer avisene skal og må leve av. Det er lenge siden det var et spørsmål om papiravisen kom til å forsvinne. Spørsmålet er når. Avisene har hatt lang tid på forberede seg. Likevel er det i øyeblikket bare tre av de 30 største region- og lokalavisene i Norge som har større digitalopplag enn papiropplag.

Det er fortsatt opp- og nedturer for annonsesalget på papir som påvirker den digitale investeringsviljen og -evnen. Fremtidens formater lever på nåde av fortidens.

Papiravisen sleper med seg flere grunnleggende problemer:

  • Den er i praksis et nisjeprodukt for dem over seksti. Til sitt bruk et glimrende produkt – som et luksusprodukt og et supplement til digitalt innhold. De aller fleste som er interessert i nyheter – uavhengig av alder – har i dag smarttelefon eller pc.
  • De fleste mediehus praktiserer nå «digital først». Likevel: Å lage papiravis spiser tid, penger og krefter. Man må ta hensyn til faste formater, trykkefrister og mengden annonser. Dette setter begrensninger for redaksjonens arbeid. Dette skaper flere arbeidsoppgaver, flere støttefunksjoner, flere tunge it-systemer og flere lederroller enn en avis uten papir hadde trengt.
  • Oppå dette kommer den finansielle risikoen. Risikoen ved å tillate seg å bruke for lang tid på å bygge opp et digitalt inntektsgrunnlag. Og risikoen ved å eie hele den industrielle verdikjeden. For hvor står en da når papir en gang kollapser?

Og vips, her var vi.

Fortsatt eier aviser og aviskonsern egen trykk og distribusjon. De kan måtte fortsette å gi ut papir for å unngå for store nedskrivninger av trykkeriene. Og det vil nok fortsatt ta tid før det blir kjempebutikk å svosje bøker og baguetter hjem til folk.

Men strategisk har papiravisen lenge vært et blindspor. Den burde legges ned, uavhengig av kortsiktig lønnsomhet. Bare for at bransjen og journalistikken skal komme seg videre.

En digital avis vil kunne utvikle seg fritt. Det er i prinsippet ingen flater som skal fylles. Redaksjonen kan fokusere på å utvikle journalistikk, formater og produkter som fyller brukernes behov og som er lønnsomme – om det er nettavis, nyhetsbrev, snap, podkast – eller noe helt nytt.

Vil avisene la krisen gå til spille?

De kan bruke den ekstra statsstøtten som garantert kommer, og som bør komme, til å prøve å holde liv i liket i ti år til. Eller vil de gripe sjansen?

En lokalavis uten papir vil ha lavere omsetning. Den kan likevel være svært lønnsom.

Kan de norske lokalavisene finansiere like mange journalister som i dag med kun digitale inntekter?

En tall-lek med en fiktiv, men representativ stor, norsk lokalavis med 26 journalister og 25.000 i opplag, gir oss svaret.

Sturle Rasmussen
Sturle Rasmussen

Avisen gis ut i en by som er større enn Haugesund, men mindre enn Drammen. 45 prosent av dagens abonnenter er digitalabonnenter, og halvparten av papirabonnentene blir med videre etter at papiravisene er lagt ned.

Avisen får i regnestykket 60 millioner kroner i inntekter og 55 millioner kroner i kostnader. Et overskudd på fem millioner kroner, knappe åtte prosent margin.

Hadde det kommet en ny digital utfordrer til vår fiktive avis, ville den garantert hatt lavere kostnader enn det som legges til grunn her.

Til slutt står det og faller med hvor stort markedet for en digital lokalavis er. De 30 største norske lokalavisene har ved siste måling fra under 20 til 60 prosent heldigitale abonnenter. Og ingen av dem treffer særlig godt blant folk under 60.

Hvis man tror at store deler av den voksne befolkningen i Norge vil betale for relevant, lokal journalistikk, er det å kvitte seg med papiravisen et godt sted å begynne.

En lokalavis uten papir vil bidra til en offentlighet som store deler av befolkningen, også de under seksti år, faktisk forholder seg til. Og betaler for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.