Hvor mye vil regjeringens koronatiltak krympe Norges brutto nasjonalprodukt?

Svar har kommet både fra det regjeringsoppnevnte Holden-utvalget og fra andre økonomer. Men ingen av dem har sammenlignet det økonomiske tapet som nedstengning av servicebedrifter ga, med det tapet som fryktbaserte adferdsendringer hos forbrukerne har skapt under krisen.

For å lære mer om drivkreftene som har kjølt ned norsk økonomi, har vi i Sintef utviklet en enkel, alternativ, matematisk modell.

Den har gjort oss i stand til å sammenligne effekten av nedstengningen av på den ene siden Norges fornøyelses-, underholdnings-, velvære- og sportssektor – altså alt fra frisører til treningssentre og fornøyelsesparker – med på den andre siden de endringene krisetiden har utløst i folks sparetilbøyelighet og forbruk.

Lars Harald Vik
Lars Harald Vik

Beregningene våre viser at frykten koster mer enn nedstengningen. I regnestykket så vi bort fra skolestengningen, som for øvrig har vist seg å bli veldig kostbar, ifølge SSB.

Et blikk på det «korona-liberale» Sverige har styrket troen vår på resultatene. For i Sverige har fallet i brutto nasjonalprodukt (bnp) vært omtrent like stort som i Norge – uten at noen sektor i økonomien ble stengt ned.

Eivind Lekve Bjelle
Eivind Lekve Bjelle

EU venter da også at Sveriges bnp vil krympe med hele 6,1 prosent i 2020. Tilsvarende forventning for Danmark, som hadde mer omfattende nedstengning enn Norge, er til sammenligning omtrent like stor: et fall på 5,9 prosent.

Bakteppet for nybrottsarbeidet vårt er at tradisjonelle samfunnsøkonomiske modeller ikke er designet for å håndtere kriser som en pandemi. Ofte må det «skrus» så mye på modellene for å tilpasse dem til slike hendelser at forutsetningene som legges til grunn, bestemmer det meste.

Enkle analyser vil derfor ofte gi like godt innblikk i kriser som det komplekse modeller av mindre krevende hverdager gjør. SSB gjorde en slik enkel analyse, men så på en full nedstengning av næringer.

Vi valgte en litt annen tilnærming.

Ut fra permisjonstall så vi på hvor stor andel av hotell og restaurantnæringen som faktisk ble stengt ned. Vi så på hvor stor andel av kulturlivet som måtte lukke døren – musikere sliter, mens bloggere og forfattere kan fortsette som før.

Vi så også på hvor mye av sport og fornøyelser som forsvant – ingen fotballkamper ble spilt, men lotto kunne fortsatt spilles.

Vårt første anslag var at denne nedstengningen hadde en direkte effekt på bnp i form av et fall på to prosent.

Så bygget vi vår nye, enkle modell for å se på ringvirkningene av den samme nedstengningen med en liten «vri».

Her tar vi hensyn til at når den lokale restauranten stenger ned, så forsvinner riktignok mat- og drikkevarebransjens leveranser til denne restauranten. Men forbrukerne spiser ikke mindre av den grunn.

Leverandøren får kanskje solgt varene sine likevel, nå til en dagligvarebutikk. Modellen vi konstruerte, kalles en hybrid kryssløpsmodell. Kjernepunktet i modellens forutsetninger, er at sektorer som stengte ned, ikke påvirket næringer bakover i verdikjeden – bare aktører lenger ut i kjeden.

Når vi regner slik, blir fallet i bnp tre prosent. Dette samsvarer med SSBs beregnede ringvirkninger av å stenge ned hotell og restaurant­sektoren, selv om modellforutsetningene er noe annerledes.

Det siste grepet vi gjorde, var å bruke publiserte data for å se hvor mye forbrukerne har endret sin adferd. Spareraten har gått opp, dagligvarehandel øker, netthandel øker, men resten av detaljhandelen sliter. Den totale effekten på bnp når vi tar med dette, blir et fall på syv prosent. Endret konsum står med andre ord for en reduksjon i bnp på fire prosent.

Nedstengningen er altså ikke hovedposten på koronaregningen.

Fallet i forbruket gir størst utslag. Det er et fall som oppstår fordi folk endrer sine vaner når usikkerheten øker. Denne endringen er ønsket dersom den bidrar til redusert smittespredning, men uønsket hvis den kun bidrar til redusert konsum.

I tillegg ble nedstengningen ganske kortvarig, selv om noen sektorer må vente lengre enn andre. Samtidig skal det ikke utelukkes at mange permitterte vil redusere forbruket og øke sparingen også etter at de får jobben tilbake, altså blir mer forsiktige grunnet usikkerheten de har opplevd.

Nedstengningen, eksklusive den dyre skolestengingen, ble altså ikke den økonomiske hovedbyrden under koronaens tid i Norge. Det er det verdt å vite neste gang en pandemi rammer oss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.