En nylig rapport fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo viser at da korona-krisen veltet inn over landet ble 16 prosent av husholdene nærmest over natten påført reduserte inntekter. På det tidspunktet hadde 11 prosent ingen sparepenger å stå imot med, mens 18 prosent hadde mindre enn én månedsinntekt i oppsparte midler.

Rapporten viser at etter bare tre uker sliter én av ti hushold med økonomiske utfordringer. 20 prosent bygger opp kredittkortgjeld.

I nær fremtid vil mislighold av regninger og gjeldsforpliktelser øke, og med det øker også behovet for økonomisk rådgivning.

Folk flest kan få slik hjelp gratis hos Nav i den kommunen man bor. Rådgivningstilbudet bygger på et prinsipp om at tjenesten skal ytes ansikt-til-ansikt ved personlig fremmøte. Økonomiske problemer ansees å være så gjennomgripende at brukernes totale livssituasjon må gjennomgås for å finne en bærekraftig økonomisk løsning.

Dette er vel og bra i de tilfeller hvor de økonomiske utfordringene enten er svært alvorlige eller opptrer i sammenheng med sosiale og helsemessige utfordringer. Men nå som nye – og i utgangspunktet: ressurssterke – grupper vil komme til å trenge økonomisk rådgivning, blir premisset om personlig oppmøte en flaskehals i problemløsningsprosessen.

Dagens tjenestetilbud er gammeldags, fordi det mangler fleksibilitet og er underdimensjonert i forhold til behovet.

Nye Sifo-tall viser at den gjennomsnittlige ventetiden for å slippe til hos en økonomisk rådgiver i Nav var fire uker i 2019 – og faktisk mellom to og 12 måneder hos 13 prosent av rådgiverne. Ventetiden blir neppe kortere i krisetider.

Vi har ikke råd til å ta kostnadene forbundet med at de som nå er rammet av koronakrisen ikke får den hjelpen de trenger straks og på måter som kan forebygge at mer alvorlige problemtilstander utvikler seg.

Hva kan gjøres nå som krisen er over oss?

Vi må tenke på kort, mellomlang og lang sikt. Det kritiske utgangspunktet er manglende fleksibilitet og kapasitet. Noen større oppbemanning av økonomiske rådgivere rundt i kommunene er neppe aktuelt. Men det finnes ett element i dagens tjenestemodell som kan utnyttes umiddelbart: Navs gjeldsrådgivningstelefon.

Denne tjenesten er gjemt bort på Navs hjemmesider og trolig ikke bredt kjent.

Krisehåndteringen kan i første omgang bygges rundt dette fagmiljøet ved at tjenesten løftes frem i offentligheten og knyttes til en digital hjemmeside utenfor Navs murer.

Dernest må denne hjemmesiden få en budsjettmodul. Her kan Sifos referansebudsjett programmeres til å utgjøre selve kjernen i en ny, forebyggende rådgivningstjeneste etter modell fra blant annet Storbritannia.

Opplysninger om brukerens aktiva og passiva kan hentes inn automatisk gjennom åpne og samordnede økonomiske «API-er». Disse funksjonene ligger trolig noe frem i tid. Men mye av forarbeidene er allerede gjort, både på tegnebrettet og rent juridisk i spørsmål om personvern og sikker lagring.

En nettportal med bistand på chat og telefon vil supplere eksisterende rådgivningstilbud med et høykapasitets forebyggende verktøy for dem som er tidlig i problemprosessen. Mange som nærmest over natten er rammet av korona-krisen trenger nettopp dette, og er trolig også langt på vei i stand til å hjelpe seg selv.

Håndteringen av de alvorligste økonomiske problemene bør etter hvert konsentreres i et mindre antall gjeldsforhandlingssentre. Slike sentre kan enten bygges opp rundt den ypperste ekspertisen i Nav eller namsmannsapparatet (som i dag håndterer gjeldsordningssøknader). Dette vil sikre at alle som trenger det får tilgang på høy kompetanse.

Effekten vil være større fleksibilitet i systemet og frigjort tid til kjerneoppgavene ved de lokale Nav-kontorene: håndtering av økonomiske problemer i et sosialfaglig perspektiv.

Så vil koronaviruset ta livet av rådgivningstjenesten som vi kjenner den?

Kanskje. I så fall vil det være en god ting.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.