Bruce Schneiers kritikk av Smittestopp-appen i DN lørdag setter med rette søkelyset på bekymringer omkring falske positiver og falske negativer, altså feilaktige konklusjoner fra appen om farlige eller ufarlige kontakter i smittesammenheng. Likevel mener vi han bommer når han stempler appen som meningsløs.
Falske positiver og falske negativer vil alltid være et problem innen datadreven beslutningstaking. Dette gjelder også tradisjonell testing, noe som er blitt synliggjort gjennom en rekke eksempler både i Norge og i verden.
Bruce Schneier hevder også at man heller burde fokusere på «altomfattende, billig, rask og korrekt testing».
For det første kan man spørre seg hva han mener med dette, da det synes å være en liste med motstridende krav. Riktignok hevder enkelte tester å kunne gi svar i løpet av 15 minutter, men disse testene krever fysisk oppmøte, og hva hjelper slike hurtigtester hvis man har en global mangel på reagenser?
For det andre vil man ved bruk av Smittestopp kunne innhente andre typer data. Blant annet vil man få umiddelbar tilbakemelding på virkningen av ulike smitteverntiltak i form av målinger på antall personer befolkningen kommer i kontakt med i løpet av en dag. Dette er verdifull informasjon når ulike smittescenarioer skal modelleres og senere brukes som grunnlag for beslutninger som har store samfunnsmessige konsekvenser.
Et annet viktig moment er at Norge allerede ligger i front på antall tester utført i forhold til innbyggertallet. Likevel var man svært forsiktige med å kommentere effekten av de omfattende tiltakene, fordi inkubasjonstiden og det lange sykdomsforløpet gjør at det kan ta lang tid fra en person ble smittet til vedkommende eventuelt testet positivt.
Dette gjør Norge til et utmerket sted for testing av nye metoder, som for eksempel Smittestopp-appen, fordi man har gode muligheter til å fange opp de fleste som blir syke, og dermed kan validere dataene som blir innsamlet.
Dagens smitteverntiltak med isolasjon og sosial distansering har vært gjeldende praksis siden karantene først ble tatt i bruk i middelalderen. Grundig håndvask kan ikke forbli den eneste innovasjonen fra de siste 150 årene vi bruker i smittevern. Kanskje kan man ved hjelp av moderne teknologi kunne gi mer presise råd, og dermed bidra til at samfunnet kan returnere til normalen raskere enn det å skulle vente på en eventuell vaksine?
Teknologi alene skal ikke redde oss ut av krisen, men kanskje kan det utvide verktøykassen vi har til rådighet.
Et av de uttalte målene til Smittestopp-appen er at den skal kunne fungere som en lavterskel måte for oppsporing av potensielle smittetilfeller. Det er ikke vanskelig å se hvordan en slik app kunne tilført stor verdi, spesielt i den tidlige fasen av lokale utbrudd slik man så på afterski-barene i Østerrike. Viruset synes å være svært smittsomt, og da er det ikke fjernt å se for seg at en slik app kan tilføre verdi i oppsporing av mulige smittede.
Kanskje kan det være både mer treffsikkert og effektivt enn den manuelle oppsporingen av personer som man driver med i dag.
Personvernmessig er det åpenbare grunner til å være bekymret, men å avvise nytteverdien før man i det hele tatt har forsøkt, er prematurt. Når en ekspertgruppe ledet av Steinar Holden regner seg frem til at kostnadene knyttet til dagens smitteverntiltak ligger omkring 24 milliarder kroner per måned, burde terskelen for å avvise innovative forslag være svært høy.
Man burde snarere oppfordre til å finne nye metoder som gjør at man kan kontrollere smittespredningen samtidig som samfunnet for øvrig opererer som normalt.
Og om det allikevel skulle vise seg at dagens versjon av Smittestopp ikke har noen nytteverdi?
Da har man kanskje noe man kan jobbe videre med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.