23. oktober melder Helsedirektoratet om 270 nye koronasmittede siste døgnet. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad siteres på at «det er tydelig at vi må gjøre endringer». Av seks ledende aviser i Norge melder alle om de 270 smittede, mens bare tre melder om antall innlagte i sykehus.

Ingen sier noe om antall testede eller muligheten for feilaktige testsvar.

Etter mitt syn gir både Helsedirektoratet og avisene ufullstendig og derfor misvisende informasjon.

Det er anslått at henimot 40 prosent av koronasmittede er uten symptomer. Jo flere man tester, dess flere finner man.

Ivar Sønbø Kristiansen
Ivar Sønbø Kristiansen

I mars var antall testede 18.000 per uke. Nå er det 90.000. Det er misvisende å sammenligne smittetall i oktober og mars uten å ta hensyn til testtall.

Alle biologiske tester inneholder en grad av usikkerhet. Det er anslått at 0,8 til 4,0 prosent av personer uten covidsmitte tester positivt, såkalt falsk positiv prøve. Dette problemet var beskjedent i mars da det ble tatt få prøver og de fleste testede hadde symptomer. Nå testes nesten 100.000 i løpet av en uke, og det kan gi flere hundre falsk positive hver uke selv om feilslagprosenten er mye lavere en 0,8 prosent.

Dette problemet vil ventelig øke når regjeringen slipper tre millioner hurtigtester ut i helsetjenesten.

Det beste mål på epidemiens alvorlighet er trolig antall innlagte i sykehus. Dette er alvorlige syke koronapasienter. Tallet var cirka 315 på det høyeste i slutten av mars, men har nå ligget rundt 30 i en del uker for igjen å øke noe. Diskrepansen mellom antall smittede og antall alvorlig syke skyldes delvis at de fleste smittede er unge, men også den omfattende testingen og falsk positive tester.

Les også Ivar Sønbø Kristiansens innlegg fra 25. mars: Står kostnadene i forhold til helsegevinstene? La oss sette tall på det

Det er ingen grunn til å ta lett på koronapandemien, og det kan se ut til at den igjen går over i en mer alvorlig fase. Det er likevel ingen grunn til at Helsedirektoratet eller massemedier skal gi ubalansert informasjon.

Ubalansert informasjon gir unødvendig frykt og unødvendige tiltak.

En blodfersk artikkel fra legetidsskriftet Lancet nå fredag gir grunn til å vurdere effekten av smitteverntiltak med en viss skepsis. I den grad tiltakene er effektive mot smitten, må de sees i lys av kostnadene – som er gigantiske.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.