Folkehelseinstituttet anbefalte i sommer, med åpne øyne, å åpne grensene til «grønne land». Dette er land som hadde langt mer smitte enn det vi hadde i Norge.
På det tidspunktet var det nesten ingen nye tilfeller i Norge. Instituttet innså at dette ville føre til import av smitte til Norge, og at dette kunne føre til en ny «bølge» av smitte generert internt i Norge.
Instituttet er bekymret for store kostnader i forbindelse med smittesporing og ber kommunene øke kapasiteten for testing. Men grensene har stort sett vært åpne med minimal testing og noe slepphendt karantene også fra røde og gule land.
Det ser ut som om de reisendes behov er langt viktigere enn behovet for å holde befolkningen frisk.
Vi fikk en nasjonal bølge i vinter selv med en befolkning som var motivert for å gjøre en innsats for å hindre spredning. Nå er bare en liten prosent av befolkningen immune mot viruset og det store flertallet er trøtte av – og «immune» mot – flere restriksjoner. Ingen kan med sikkerhet hevde at vi får en ny bølge, ei heller at vi unngår en ny bølge. Men det er det ikke nødvendig å vite med sikkerhet.
Spørsmålet er om vi skal forsikre oss mot en mulig ny bølge av smitte med påfølgende menneskelige og økonomiske kostnader.
Når en vurderer forsikring, så veier en forsikringspremien opp mot forventet reduksjon i fremtidige kostnader. Folkehelseinstituttet må fremskaffe data om disse kostnadene slik at politikerne kan gjøre rasjonelle valg.
Hva koster det å forsikre seg ved å være restriktiv på grensene, og hva koster kapasitetsbygging for testing og smittesporing over store deler av landet for å takle smittespredning?
Mediene må etterspørre slik analyser slik at velgerne kan gjøre seg opp meninger om politikernes valg. Islands vurderinger før de valgte å innføre testing av alle innreisende, kan opplyse saken.
Det synes opplagt at det å krysse grensene har svært stor verdi for de reisende, for bedrifter og offentlige institusjoner. Derfor vil et forbud mot reising oppleves som svært kostbart. Men det betyr også at det vil være en betydelig betalingsvilje hos de reisende for å få lov til å krysse grensene.
Dersom kostnader er en tungtveiende grunn til ikke å teste på alle grenseoverganger, så virker det ikke urimelig å kreve at de reisende betaler for testing når de kommer inn i Norge. Dette gir reisende et valg: Skal jeg handle i Sverige, eller er det ikke verdt det. For bedrifter som avhenger av utenlandsk arbeidskraft vil dette være en liten kostnad.
For samfunnet kan også testing på grensene være av så stor verdi at staten velger å ta kostnadene for alle.
For økt sikkerhet kan en også kreve en kort periode i karantene før en testes på nytt og kan slippes ut i samfunnet. Dette synes særlig viktig for passasjerer med fly dersom første test viser smitte hos noen av passasjerene. Dette må gjelde for både norske og utenlandske statsborgere.
Dersom de reisende føler at obligatorisk testing er en inngripen i deres frihet, kan de velge avstå fra å reise. Dette vil også være et naturlig alternativ for folk som er redd for å bli utsatt for en falsk positiv test.
Igjen er Folkehelseinstituttet for sent ute. Man venter med å kontrollere de reisende til det er klart påvist at smitten på nytt importeres.
Nå reagerer mange ungdommer på at de blir syndebukker for manglende restriksjoner på grensene. I partilederdebatten torsdag var det en gryende etterspørsel etter restriksjoner. Med god kunnskap om hvordan viruset sprer seg, er det vanskelig å se gode grunner til å vente med tiltak for å forsikre seg mot en ny bølge av smitte, dødsfall, og økonomiske kostnader.
Dagens situasjon med få smittede i Norge må ikke forveksles med en situasjon med mange smittede, hvor grensekontroll har en relativt sett mindre betydning. Dersom reiserestriksjoner iverksettes for sent, vil lærdommen i ettertid lett bli at de har relativt liten effekt. Men i en situasjon med få smittede og effektiv smittesporing, vil testing på grensen kombinert med karantene gjøre at vi kan leve relativt normalt til de etterlengtede vaksinene kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.