Etter smittevernloven skal smitteverntiltak være medisinskfaglig begrunnet, fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering og om mulig være frivillige. Vi har lite detaljer om vurderingen myndighetene gjorde da de tok beslutningene om koronatiltakene som trådte i kraft 12. mars. Noen har hevdet at beslutningene i stor grad var politiske og ikke medisinskfaglig begrunnet. Folkehelseinstituttet publiserte offisielle notater 12. og 24. mars og ga ikke råd om stenging av barnehager, skoler og landegrenser.

Uansett hva beslutningene bygget på, måtte myndighetene iverksette tiltak på et svært usikkert grunnlag. I situasjoner med stor usikkerhet kan man tilgi at beslutninger i ettertid viser seg å være suboptimale.

Myndighetene har forespeilet oss en gradvis gjenåpning av samfunnet. Men hvordan kan vi vite at det er trygt?

Det enkle svaret er at det kan vi ikke vite – om ikke vi tester det mens vi gjør det.

Bent Høies uttalelser 6. april om at tiltakene har fått epidemien under kontroll, er upresise. Det er ingen som vet hvilke tiltak som er effektive for å hindre alvorlig sykdom og død av Covid-19, og hvilke som ikke er det. Mange av de iverksatte tiltakene kan ha liten eller ingen nytte, og det kan være andre kjennetegn ved samfunnet vårt som har beskyttet oss.

Vi er forespeilet at vi må leve med koronaviruset i lang tid. Det er derfor helt sentralt at myndighetene skaffer kunnskap om hva som virker og ikke. Det finnes bare én måte å evaluere effekten av ulike tiltak på: Vi må gjenåpne samfunnet på et vis som muliggjør evalueringen av ulike tiltak: med kontrollerte loddtrekningsforsøk.

Vi er enige med Holdenutvalget og Folkehelseinstituttets Atle Fretheim: Om vi ikke er villige til å trekke lodd, kan vi takke oss selv for at vi ikke får de svarene vi trenger.

All innføring av nye legemidler og mye medisinsk behandling er basert på denne metoden fordi den sikrer rask og trygg behandling med det som virker, og luker ut det som ikke virker, eller til og med er skadelig.

Erna Solberg advarte i sin pressekonferanse 7. april om at dersom antall alvorlig syke øker, risikerer vi nye perioder med strenge tiltak. Tiltak vi ikke aner effekten av. Det nytter ikke å gradvis gjenåpne samfunnet og styre tiltakene fremover basert på antall innleggelser av alvorlig syke. Hva vil Solberg sammenligne med? Hvordan skal vi vite hva som virker, og hva som ikke virker, når vi ikke vet hvordan tallene hadde vært om vi ikke hadde lettet på tiltakene?

Den beste og tryggeste måten vi kan få vite det på, er ved å gjenåpne samfunnet gjennom kontinuerlige runder der man ved loddtrekning bestemmer hvem som skal starte med mindre restriktive tiltak, og raskt og kontinuerlig evaluerer effekten.

Et konkret eksempel kan være gjenåpning av skoler:

  • I første runde trekkes det lodd blant områder som skal ha en forsiktig åpning av skoler (for eksempel 50 prosent av elevene til stede, to meter avstand mellom elevene), og hvilke som fortsatt holdes stengt. Man evaluerer effekten ved å sammenligne antall smittede og syke i områder som åpnet og områder som er stengt.
  • Dersom det ikke er forskjell mellom de som åpnet forsiktig og de som holdt stengt, kan man gå videre til andre runde og trekke lodd om hvilke områder som kan lette enda mer på tiltakene. Deretter evaluerer man effekten igjen.

Dersom det ikke er forskjell mellom områder med mer og mindre restriktive tiltak etter for eksempel to uker, vet vi at er det trygt med mindre restriktive tiltak, og kan innføre det for alle. Så lenge man ikke påviser noen forskjeller mellom områdene som sammenlignes, kan vi stadig sammenligne mindre restriktive tiltak.

Metoden kan også brukes ved gjenåpning av barnehager, skoler, treningssentre og annet.

Gjenåpning av samfunnet tvinger seg frem, fordi det er store ulemper med de restriktive tiltakene, og de kan lett gjøre mer skade enn gagn. Uansett hvilke beslutninger som tas i tiden fremover, tas de på et usikkert grunnlag. En kontrollert gjenåpning med loddtrekning vil kunne gi pålitelige svar, men også trygghet til befolkningen, fordi vi kan beholde kontroll på epidemien samtidig som vi reduserer negative følger av tiltak med liten effekt.

Vi er alle med på dette eksperimentet, vi har ikke noe valg. Da bør det gjøres så kunnskapsbasert, trygt og sikkert som mulig. Det er etisk og moralsk problematisk å utsette oss for eksperimenter uten å kunne evaluere effekten av dem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.