Koronapandemien har rokket ved dagliglivet og økonomien på tvers av kloden og tvunget samfunnet i en form for hektisk dvale. Bedriftene rystes av konsekvensene.

Styret har en vesentlig rolle i å finne løsninger på hvordan selskapene skal kunne overleve, eller håndtere den ekstremt vanskelige oppgaven det er å yte viktige tjenester uten den sedvanlige muligheten til å kunne møtes fysisk.

Vi forsøker her å trekke opp noen retningslinjer for styreledere i møte med utfordringen, samt peke på mulige fallgruver.

Konsernledelsen strever med å opprettholde driften og levere essensielle tjenester i møte med utfordringer som stupende inntekter, sviktende forsyninger og ansattes helsesikkerhet.

Styremøter gjennomføres virtuelt og kanskje hyppigere enn vanlig for å møte stadig endrede rammebetingelser; styrene har behov for å fatte raske konkrete beslutninger og samtidig berolige med at alt er under så god kontroll som mulig.

Dette kan føre til et endret mønster i samspillet på styrenivå:

  • Ferdigstillelse av dokumenter og forslag til vedtak kan bli forsinket på grunn av nødvendig brannslukning. Dokumenter er kanskje ikke er fullt så gjennomtenkt som de burde være.
  • Konsernledelsen er mer utsatt, kommunikasjonen med ansatte, kunder, leverandører, myndigheter og markedet blir mer frekvent og omfattende.
  • Unntakstilstanden medfører et nærmere samarbeid mellom konsernleder og styreleder, med jevnlige oppdateringer, diskusjoner og veiledning. Resultatet er at forslag til styret, i praksis, kan være forhåndsgodkjent og til dels medforfattet av styreleder i det de når det virtuelle styrerommet. Det kan bli vanskeligere for andre styremedlemmer å danne seg selvstendige meninger og uttrykke divergerende synspunkter.
  • Styrets varierte kompetansesammensetning, som jo er en styrke, kan i denne stressede situasjonen, føre til en økning i «bilaterale» drøftinger mellom de av styremedlemmer som har bedre ferdigheter eller mer erfaring knyttet til relevante spørsmål.

I praksis kan det bety at det er uformell enighet i forkant av den formelle beslutningen. Konsekvensen kan fort bli at styrebeslutninger løftes fra styrerommet til «korridorene» og blir mindre transparente.

Vi beveger oss alle i ukjent terreng, ingen kan forutse de videre konsekvensene av pandemien. Det å fange opp ulike perspektiver blir viktigere enn noensinne.

I telefon- eller videomøter er erfaringsvis deltagelsen mer begrenset. Den enkelte opplever større barrierer mot å fremme egne meninger, ikke minst om det er divergerende synspunkter. Dette simpelthen fordi formatet ikke er like godt egnet til grundige diskusjoner med bred deltagelse.

Et maktskifte fra styret til ledelsen kan også fort bli en konsekvens av den akutte situasjonen og det virtuelle formatet. Dette er en naturlig refleks i en krise, styret må sørge for å gjenvinne maktbalansen så snart den nye normalsituasjonen er på plass.

Styret bør fortløpende være i stand til å svare på følgende spørsmål nå under krisen:

  • Har vi nødvendig informasjon, har vi lyttet til mange nok synspunkter for, på best mulig måte, å sikre at beslutningen ses på som fornuftig i ettertiden?
  • Har vi den nødvendige forankringen for beslutningen eller er det fare for at saken er «forhåndsgodkjent». Er det tid for å forhøre seg mer?
  • Er maktbalansen akseptabel når man tar med i betraktningen både ledelsens behov for raskt å kunne omstille seg i krisen og styrets ansvar?
  • Ivaretar styret en riktig rolle i denne situasjonen, både som ansikt utad, i kommunikasjonen med interessenter og i formidlingen av tøffe valg?
  • Gir styret ledelsen den støtte den har behov for, for å komme seg gjennom krisen? Er strategien klart nok formidlet?

Situasjonen er ekstraordinær, forventningen til styrene er skjerpet. Handlekraft etterlyses, men det uoversiktlige og uforutsigbare åpner også muligheter. Sindighet, kreativitet og mot er vel så viktig når veivalgene er skjebnesvangre. Kanskje finnes der flere alternativer der ute?

Det er nå styrene bør utvise vidsyn. Det vil ettertiden verdsette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.