Når Bent Høie forsvarer regjeringens koronastrategi og valg av tiltak, henviser han stadig til at det bygger på råd fra de øverste fagmyndighetene – Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI). Ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og FHI burde være klar, men det kan synes som det har skjedd et byråkratisk maktkupp, der Helsedirektoratet i en krisetid har benyttet anledningen til å sette faginstansen FHI på sidelinjen.

Mange har nok slått seg til ro med at man må regne med uenighet mellom fagfolk i en situasjon med så mye usikkerhet som koronapandemien. Dette bygger på en misforståelse om at de to etatene er faglig likestilt. Det er på tide å øke bevisstheten rundt disse to etatenes roller og kompetanse. De er på ingen måte likestilt – hverken faglig eller i sitt mandat.

Smittevernloven gir de to organene ulike roller i smittevernet. Helsedirektoratet har den formelle kompetansen til å fatte beslutninger, men det står eksplisitt i lovens § 7–10 at direktoratet skal legge kunnskap fra FHI til grunn for sine beslutninger. Når Helsedirektoratet gir smittevernråd til befolkningen som ikke er forankret hos FHI, handler det derfor utenfor sitt mandat.

FHI og Helsedirektoratet har også svært ulik faglig kompetanse. Folkehelseinstituttet er vårt nasjonale kompetanseorgan på blant annet smittevern, og de har den fremste ekspertisen i landet på overvåkning og håndtering av smittsomme sykdommer. Det er derfor naturlig at det er FHI som ifølge nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlig smittsom sykdom skal overvåke situasjonen i befolkningen under et utbrudd, lage smittevernstrategi og sørge for råd om smitteverntiltak i samfunnet.

I Aftenposten 10. april fremkommer graverende opplysninger om at Helsedirektoratet i starten av pandemien ga en rekke råd til befolkningen som FHI ikke mente var faglig holdbare. I den senere tid har det også vært en rekke utspill i mediene der sentrale representanter fra Helsedirektoratet presenterer smittevernfaglige strategier og gir råd om smitteverntiltak i befolkningen som åpenbart ikke er forankret hos FHI.

Et alvorlig eksempel er Espen Nakstads utspill om at «Vi må godt under 200 daglige smittetilfeller for i det hele tatt å kunne begynne å tenke på gjenåpning».

Et annet eksempel er Bjørn Guldvog og Espen Nakstads utsagn i begynnelsen av mars om at epidemien drives av barn og unge, og at skoler og barnehager var spesielt utsatt. Dette ble brukt som begrunnelse for strengere smitteverntiltak. Situasjonsbeskrivelsen var en helt annen enn FHI har gitt i sine rapporter om skoler og barnehager.

Det at Helsedirektoratet på en slik måte opererer utenfor sitt mandat, er problematisk. Det strider imot smittevernloven og skaper forvirring i en tid der det er svært viktig at folk forstår hvilke råd og regler som gjelder. Men enda mer problematisk er det at Helsedirektoratets fremferd kan skade befolkningen.

Ledere om ledelse: Espen Nakstad liker «alt»: – Det har vært et problem for meg
Fungerende assisterende helsedirektør Espen Nakstad snakker om ledelse, lederstiler og ledermyter i videoserien «Ledere om ledelse».
04:38
Publisert:

En pandemi skal håndteres basert på den til enhver tid best tilgjengelige kunnskap, og det er helt sentralt at smitteverntiltak ikke må forårsake unødig skade. Det betyr at vi ikke skal slå med slegge om vi kan ha samme nytte av å bruke hammer. I Norge er det FHI, og ikke Helsedirektoratet, som har kompetansen som kreves for å finne frem til, sammenstille og tolke kunnskapen på beste måte og komme med anbefalinger basert på det.

Det er helt sentralt at smitteverntiltak ikke må forårsake unødig skade

Det er derfor vanskelig å forstå at Helsedirektoratet på eget initiativ, og tilsynelatende uten støtte i rapporter og notater fra FHI, i en rekke oppdragsnotater til Helse- og omsorgsdepartementet foreslår strengere tiltak enn hva FHI har funnet nødvendig.

Et godt eksempel finner vi i notatet om kortvarige forsterkede smitteverntiltak fra 3. januar i år, hvor Helsedirektoratet anbefalte fulldigital undervisning på alle videregående skoler og ungdomsskoler i to uker i hele landet, mens FHI anbefalte rødt nivå på videregående skoler og ellers lokalt bestemte tiltak i skoler og barnehager.

Når det så eksplisitt står i smittevernloven at det er kunnskap fra FHI som skal legges til grunn ved vedtak etter loven, er det også vanskelig å forstå hvorfor covid-19-forskriften henviser til Helsedirektoratets anbefalinger og ikke FHIs.

I dokumenter som Aftenposten har fått innsyn i er det referert fra en epost-korrespondanse mellom sentrale personer i Helse- og omsorgsdepartementet og FHI, hvor det fremgår at dette oppsiktsvekkende nok er en helt bevisst strategi fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Dersom det viser seg at forskriften er basert på anbefalinger som ikke bifalles av FHI, kan det reise spørsmål ved om tiltakene den dikterer, er gyldige etter smittevernloven.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.