Myndighetenes nåværende vaksinestrategi tildeler i all hovedsak vaksiner etter alder. Dette beror på to hovedbegrunnelser:
- Dersom man først blir syk, er alder den viktigste risikofaktoren for alvorlig sykdom eller død.
- Da strategien ble formulert visste en i tillegg med betydelig sikkerhet at vaksinene som var først i godkjenningskøen forhindret alvorlig sykdom og død, men man visste ikke om de forhindret smitte.
Nye data fra Israel gir godt håp om at de faktisk forhindrer smitte, slik vaksinene for blant annet stivkrampe, polio, meslinger og kopper gjør. Det er derfor gode grunner til å anta at man kan bruke vaksinasjon til å presse ned R-tallet og oppnå flokkimmunitet mot koronaviruset på lik linje med andre veletablerte vaksiner. Den uvaksinerte delen av befolkningen vil da beskyttes fra å få koronasykdommen ved at smittekjedene brytes opp.
Med utfordringene vi har vedrørende tilgang på vaksinedoser så vel som vaksineringstempo, er det svært viktig å identifisere hvilke vaksinestrategier som gir oss flokkimmunitet med færrest mulig doser.
Da kan restriktive smitteverntiltak lettes tidligere.
Dersom vi får vaksinert ti prosent av befolkningen i måneden, er forskjellen mellom flokkimmunitet ved 50 prosent eller ved 80 prosent en lang sommer med mulighet for reiseliv og festivaler, og betydelig menneskelig lidelse og milliarder av kroner spart.
Om utrullingen av vaksinen skulle bli forsinket, vil den samfunnsmessige inntjeningen bli enda større ved bruk av en smart vaksinestrategi.
Hvilke alternativer har vi da for vaksinering?
Noe vi har sett gjennom hele pandemien er at spredning fra personer i egen husholdning er den vanligste smitteveien, med omkring 45 prosent av tilfellene. Husholdningsmedlemmer har man gjerne hyppig og tett kontakt med, og det er et rom som i stor grad har vært upåvirket av smitteverntiltakene som ellers er blitt innført i samfunnet.
Observasjoner fra blant annet Frankrike og Storbritannia støtter at husholdninger med mange medlemmer er mer utsatt, da man rett og slett har flere inngangsporter for smitte til husstanden.
I tråd med disse dataene har vi tidligere vist at testing av de største husholdningene for koronaviruset er en svært effektiv, og gjennomførbar, strategi for å drive R-tallet under én uten at man trenger å drive smittesporing og full nedstengning av samfunnet, selv ved høyt smittetrykk.
Som en forlengelse av disse analysene har vi nå testet en husholdningsfokusert vaksinestrategi, hvor man gradvis reduserer det maksimale antallet uvaksinerte mennesker per husstand. Denne har vi sammenlignet med den nåværende aldersbaserte strategien og en vaksinasjonsstrategi basert på tilfeldig utvelgelse.
Beregningene våre viser at den husholdningsfokuserte vaksinestrategien vil oppnå flokkimmunitet med langt færre vaksinedoser enn de to andre strategiene.
Med Oslo og et utgangspunkt på R = 1,4 som eksempel, finner vi at 15 prosent vaksinerte er tilstrekkelig for å drive R tilbake under én. Til sammenligning vil en tilfeldig eller en aldersbasert vaksinestrategi kreve at man har vaksinert henholdsvis 25 prosent og 40 prosent av befolkningen for å oppnå samme effekt.
FHI foreslo i desember 2020 at en burde vurdere kombinasjonsstrategier hvor en prioriterte risikogrupper og de med størst smittepotensial, som i deres forslag betyr yngre voksne. Man kan tenke seg andre slike grupper for å få en langt bedre effekt enn kun å fokusere på alder.
Dessverre har man ikke tilstrekkelig informasjon om hvem som faller i disse gruppene for å kunne iverksette en slik strategi. Husholdningene vet man derimot hvor befinner seg.
Spørsmålet om hvilke strategier som lønner seg mest avhenger også av smittebildet. En rapport fra Oslo Economics på oppdrag fra FHI kommer frem til at ved høyere smittetrykk vil reduksjon i dødelighet fra en «risikogruppe-først»-strategi være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn reduksjon i smittsomhet fra andre strategier.
Ved lavere smittetrykk er det samfunnsøkonomiske bildet blandet, og det er før man tar i betraktning nytteverdien av en tidligere lettelse av smitteverntiltakene (som rapporten ikke hadde mulighet til å regne på).
Et eksempel er New Zealands vaksinestrategi, som har smitteforebygging som mål ved lav smitte, og dødelighetsreduksjon som mål dersom smittetrykket skulle øke.
Det kan derfor være hensiktsmessig å ha forskjellige vaksineprioriteringer i forskjellige deler av landet, hvor fordelingsnøkkelen for hvem som skal vaksineres, er basert på smittetrykket. Men selv for de områdene som har et vedvarende høyt smittetrykk, tilsier våre beregninger at en husholdningsfokusert vaksinestrategi er et godt alternativ om man ønsker å komme tilbake til normalen raskest mulig etter at de aller mest utsatte risikogruppene er vaksinert.
En slik kombinasjonsstrategi vil langt på vei imøtekomme både den gjeldende nullvisjonen for koronadødsfall så vel som det akutte behovet for å gjenåpne Norge.
Om man fortsatt ønsker å ensidig prioritere nullvisjonen på bekostning av normalisering av Norge, går vi ut ifra at denne visjonen også blir førende for hvordan man innretter seg mot neste influensasesong, som sannsynligvis ellers vil kreve langt flere liv enn de vi har mistet til koronapandemien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.